Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
103 treff
Bokmålsordboka
56
oppslagsord
sans og samling
Betydning og bruk
bevissthet, fatning, forstand
;
Se:
samling
Eksempel
være fra, komme til sans og
samling
Artikkelside
gå fra forstanden
Betydning og bruk
bli gal
;
Se:
forstand
Eksempel
jeg tror jeg i ferd med å gå fra forstanden
Artikkelside
begripe seg på
Betydning og bruk
ha forstand på
;
forstå seg på
;
Se:
begripe
Eksempel
jeg begriper meg ikke på musikk
Artikkelside
både hjerte og hjerne
Betydning og bruk
både følelse og forstand
;
Se:
hjerne
Artikkelside
stokk dum
Betydning og bruk
med veldig liten forstand
;
Se:
dum
Artikkelside
ha forstand på
Betydning og bruk
ha greie på
;
Se:
forstand
Eksempel
ha forstand på husbygging og slikt
Artikkelside
i dobbelt forstand
Betydning og bruk
med to betydninger
;
Se:
dobbelt
Eksempel
hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
Artikkelside
gnome
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘ånd, forstand, tanke’
Betydning og bruk
sentens
,
fyndord
Artikkelside
gnist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gneisti
Betydning og bruk
lysende
eller
glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
Eksempel
det føk
gnister
fra bålet
;
en elektrisk gnist utløste brannen
sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling
;
glød
(2)
Eksempel
mangle
gnisten
;
ha
gnisten
begynnelse til vekst eller utvikling
;
kime
(
1
I
, 2)
, start
Eksempel
gnisten til opprøret
svakt tegn
;
antydning,
snev
Eksempel
hun har ikke en
gnist
av forstand
;
det er ikke en
gnist
av fornuft i forslaget
om eldre forhold:
telegrafist
på skip
Faste uttrykk
slå gnister
sende ut gnister
en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
utstråle eller framkalle sterke følelser
det slo gnister mellom dem
;
debatten slo gnister i sosiale medier
sprute gnister
sende ut gnister
det spruter gnister fra vinkelsliperen
vise sterk følelse, særlig sinne
hun sprutet gnister og truet med rettssak
Artikkelside
hjerne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjarni
Betydning og bruk
den delen av sentralnervesystemet som ligger i hodeskallen
Eksempel
få svulst på
hjernen
intelligens
,
forstand
(1)
Eksempel
ha en klar
hjerne
;
bruke
hjernen
ideskaper
, planlegger
Eksempel
hjernen
bak en plan
person med hensyn til intelligens
Eksempel
landets skarpeste
hjerner
sentral del av maskin med
minne
(
1
I
, 4)
Eksempel
maskinens hjerne
Faste uttrykk
både hjerte og hjerne
både følelse og forstand
få på hjernen
bli altfor opptatt av
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
stokk dum
Tyding og bruk
med veldig liten forstand
;
Sjå:
dum
Artikkelside
begripe seg på
Tyding og bruk
ha forstand på
;
forstå seg på
;
Sjå:
begripe
Artikkelside
i dobbel forstand
Tyding og bruk
med to tydingar
;
Sjå:
dobbel
Døme
korpset må i dobbel forstand vere med på notane
Artikkelside
fysisk person
Tyding og bruk
i
jus
: person i vanleg forstand
;
til skilnad frå
juridisk person
;
Sjå:
fysisk
Artikkelside
gnome
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘ånd, forstand, tanke’
Tyding og bruk
sentens
,
fyndord
Artikkelside
hjerne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjarni
Tyding og bruk
del av sentralnervesystemet som ligg i hovudskallen
;
heile
(
1
I)
Døme
få svulst på hjernen
tankar,
intelligens
,
forstand
Døme
ha ein klar hjerne
;
bruke hjernen
ideskapar
Døme
hjernen bak det heile
person med omsyn til intelligens
Døme
skarpaste hjernane i landet
sentral del av maskin med
minne
(
1
I
, 4)
Døme
hjernen i maskinen
Faste uttrykk
både hjarte og hjerne
både kjensler og forstand
få på hjernen
bli sterkt oppteken av
Artikkelside
fysisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
physikos
;
jamfør
fysikk
Tyding og bruk
som gjeld
fysikk
(1)
Døme
fysisk laboratorium
;
fysiske forsøk
som gjeld
eller
samsvarer med naturen og naturlovene
Døme
fysiske lover
;
fysiske forhold avgjer plantevoksteren
som kan oppfattast med sansane
Døme
vere fysisk til stades
;
møte ei fysisk hindring
;
fysiske omgjevnader
;
føretrekkje fysiske møte framfor digitale
som gjeld menneskekroppen og kroppsfunksjonane
;
kroppsleg
Døme
fysisk avstand
;
fysisk nærleik
;
ha god fysisk helse
;
fysiske og psykiske påkjenningar
;
vere i god fysisk form
;
bruke fysisk makt
;
ha glede av fysisk aktivitet
;
flatlus spreier seg gjennom nær fysisk kontakt
brukt som adverb
kome saman fysisk
;
arbeidet er fysisk krevjande
Faste uttrykk
fysisk arbeid
kroppsarbeid
var det hardt fysisk arbeid som sleit henne ut?
fysisk fostring
trening, oppbygging av kroppen
mange foreldre passar på at ungane deira får fysisk fostring
fysisk geografi
lære om form på og utvikling av landjorda
eller
om naturtilhøve på jorda i det heile
fysisk person
i
jus
: person i vanleg forstand
;
til skilnad frå
juridisk person
fysisk umogleg
imot naturlovene
;
plent uråd
det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
Artikkelside
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
tenkjeevne
;
(praktisk) forstand, skjøn
;
klokskap
,
omtanke
Døme
få
vit
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
–
oftast: seie (noko) tankelaust
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i
til dømes
bondevit
flogvit
næringsvit
samvit
sjøvit
fullt medvit; til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
gå frå vitet
bli galen
utor von og vit
meiningslaust
Artikkelside
umedviten
,
umedveten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er i svime
Døme
liggje
umedviten
;
umedviten
tilstand
som ikkje er (fullt) klar over noko
;
som gjer noko utan særskild tanke
;
som er gjord utan særskild tanke
;
ikkje planlagd
;
instinktiv
Døme
vere
umedviten
om følgjene
;
ei
umedviten
handling
;
reagere, handle, gjere noko umedvite
som ligg i hugen utan at ein er klar over det
Døme
eit umedvite ynske
Faste uttrykk
det umedvitne
del av sjelelivet som ikkje kan erkjennast av ein sjølv, og som derfor ikkje kan styrast av vilje og forstand
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
danke
;
samanheng
med
takk
(
1
I)
og
tykkje
Tyding og bruk
det å tenkje på noko
;
tankeverksemd
Døme
tanken på det evige livet
;
ikkje ofre noko(n) ein tanke
;
vere klar i tanken
det ein tenkjer, førestilling i medvitet, idé
Døme
kongstanke
;
solidaritetstanke
;
berre ha éin tanke i hovudet
;
kome på andre tankar
;
tankar er tollfrie
;
ha høge tankar om seg sjølv
;
ein edel tanke
;
eg kan ikkje halde ut den tanken
;
gjere storverk i tanken
–
i fantasien
;
gjere seg tankar om noko
;
kven har sett deg på den tanken?
det kunne vere ein tanke å prøve noko nytt
plan
(
1
I)
,
meining
,
avgjerd
,
føremål
Døme
brusambandet er ein gammal tanke
;
jau, det er tanken
;
det var tanken å kome
;
Guds tanke med menneska
omsorg
,
omsyn
;
interesse
Døme
ho har slik tanke for dei sjuke
tokke
(
1
I)
;
mistanke
Døme
eg hadde som ein tanke om at det ville gå slik
forstand
,
intelligens
,
vit
Døme
den menneskelege tanken
lita mengd av noko
;
smak
(3)
Døme
ein tanke sukker i teen
;
ein tanke lenger til høgre
Faste uttrykk
falle i tankar
vere åndsfråverande
få ut av tankane
slutte å tenkje på (noko)
med tanke på
av el. med omsyn til, når det gjeld
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100