Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

opptrinnsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: rett som en dårligere prioritert panthaver har til å rykke opp når en bedre prioritet blir ledig ved betaling

innrykning, innrykking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rykke inn
Eksempel
  • innrykning av annonser i avisene;
  • innrykning av et avsnitt i teksten;
  • de allierte styrkenes innrykning i Frankrike

innrykke

verb

Betydning og bruk

rykke inn
Eksempel
  • innrykke en annonse i avisen;
  • oppslagsordene skal innrykkes

innrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rykke inn annonse eller innlegg i avis, tidsskrift eller lignende
    Eksempel
    • innrykk av en annonse i avisen
  2. det å flytte en del av en tekst inn fra venstremargen
    Eksempel
    • første linje i hvert avsnitt skal ha innrykk
  3. Eksempel
    • det var et stort innrykk av feriefolk på campingplassen
  4. det at en militær styrke rykker inn i et område
    Eksempel
    • et innrykk av fiendtlige styrker

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig

nuppe 2

verb

Opphav

beslektet med nappe

Betydning og bruk

  1. rense for nupper;
    jamfør nupp (1, 3)
  2. Eksempel
    • genseren nupper

konvulsjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av convellere ‘rykke, trekke sammen’

Betydning og bruk

nappe

verb

Opphav

beslektet med norrønt hneppa ‘presse, trykke’

Betydning og bruk

  1. gripe og rykke til seg
    Eksempel
    • fisken nappet;
    • nappe ut støpselet fra stikkontakten;
    • nappe øyebryn med pinsett;
    • nappe til seg bilnøklene og stikke
  2. stjele
    Eksempel
    • tyven nappet veska hennes

nedrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: det å rykke ned til en lavere divisjon
Eksempel
  • laget kjemper for å unngå nedrykk

rykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rykke

Betydning og bruk

  1. kraftig napp
  2. brå bevegelse
    Eksempel
    • det gav et rykk i henne;
    • stanse med et rykkbrått
  3. Eksempel
    • få et rykk med arbeidslyst
  4. øvelse i vektløfting;
    jamfør støt (6)
    Eksempel
    • ta 140 kg i rykk

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
  • stå rykken
    greie påkjenningen

Nynorskordboka 18 oppslagsord

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. dra, rive, tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • kua sleit seg;
    • slite av, laus, over, sund
  2. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme, tære med mykje bruk
    Døme
    • slite klede og sko;
    • målinga på huset var sliten (av);
    • slite skulebenkenòg: gå på skule;
    • slite ned, ut nokonytte så lenge det er brukeleg;
    • slite på den same frakkenbruke;
    • slite på nervaneta hardt på nervane
    • i perfektum partisipp:
      • slitne klede
  3. arbeide hardt, slepe (2, 2), streve
    Døme
    • slite seg opp den bratte bakken;
    • slite og arbeide heile livet
  4. falle einskilde regndropar eller snøfjon

Faste uttrykk

  • slite med
    plagast (til dømes med ein skade)
  • slite seg ut
    miste helsa av hardt arbeid

rykkjar 1

substantiv hankjønn

Opphav

av rykke (1

Tyding og bruk

  1. drivande arbeidskar
  2. ein slags pilk

rykking 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ihoprykking av eit kjoleliv

rykking 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rykke (1
    Døme
    • framrykking;
    • nedrykking;
    • utrykking
  2. brå rørsle (i andletet), trekning
    Døme
    • ha nervøse rykkingar

rykkete

adjektiv

Opphav

av rykke (1

Tyding og bruk

ujamn, utan samanheng, rykkevis

rykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av rykke (1

Tyding og bruk

  1. det å rykke (1, 1), brå rørsle, kraftig napp
    Døme
    • det gjekk i rykk og napprykkevis;
    • det gav ein rykk i henne;
    • stanse med ein rykkbrått
  2. Døme
    • få ein rykk med arbeidslyst
  3. øving i vektlyfting

Faste uttrykk

  • stå rykken
    greie påkjenninga

rokke 2

rokka

verb

Opphav

samanheng med rykke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rokke ved grunnfjellet og få jorda til å skjelve
  2. i overført tyding: grave grunnen under, bryte ned, veikje
    Døme
    • rokke ved gamle sanningar

nygge, nyggje

nygga, nyggja

verb

Opphav

norrønt hnyggja

Tyding og bruk

  1. (skade ved å) støyte, skrubbe, gnage
    Døme
    • nygge borti noko(n);
    • nygge av tauet;
    • båten ligg og nygg (seg) mot steinane
  2. Døme
    • det nygg i snøret;
    • huset nogg i vindkasta
  3. Døme
    • eg nogg der eg stod;
    • nygge til