Nynorskordboka
rykking 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rykking | rykkinga | rykkingar | rykkingane |
Tyding og bruk
- det å rykke (1
Døme
- framrykking;
- nedrykking;
- utrykking
- brå rørsle (i andletet), trekning
Døme
- ha nervøse rykkingar