Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
27
oppslagsord
krokete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
krókóttr
;
av
krok
Tyding og bruk
som det er krok(ar) på
;
bøygd, bogen
Døme
eit
krokete
tre
;
ei gammal, krokete kone
;
ein krokete veg
;
le seg krokete
vrang
(4)
,
vrien
(2)
Døme
gjere seg krokete
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
ikkje bogen, bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Døme
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
feilfri
,
korrekt
;
i samsvar med røyndomen, sann
;
høveleg
, passande
;
ekte
(
2
II)
;
eigenleg
Døme
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
den rette sida av duken
–
den finaste sida
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
dei rette foreldra mine
–
dei eigenlege foreldra; mots
adoptivforelder
rettvis
;
sømeleg
,
høveleg
;
rettkomen
Døme
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Døme
han er ikkje rett i hovudet
adverb
:
beinveges
,
direkte
,
nett
(
3
III)
,
like
(
4
IV)
Døme
rett no
eller
rettno
–
sjå
rettno
;
rett nok
eller
rettnok
–
sjå
rettnok
;
rett utanfor
;
rett ofte
Faste uttrykk
rett lenge
svært
eller
nokså lenge
rett og slett
beintfram
rett som det var
med eitt, brått
rett vinkel
vinkel på 90°
Artikkelside
teksle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þexla
Tyding og bruk
lita øks med bogen egg til å hole ut treemne med
;
diksel
(2)
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over med handa
;
gni lett
Døme
stryke ein over håret
;
stryke seg over munnen (med handbaken)
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte
(
2
II)
,
jamne
(
3
III)
,
slette
(
4
IV)
Døme
stryke laken, skjorter
gni
,
tørke
(
3
III)
stryke av føtene på dørmatta
;
sinnet var som stroke av henne
–
blåse bort
dra
,
rive
(
3
III)
stryke av seg lua
kline
,
smørje
(
2
II)
stryke på måling, tjøre
i
perfektum partisipp
:
ei stroken skei sukker
–
ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
heile kapitalen vart stroken
;
skrive, stryke ut og skrive på nytt
sløyfe, la gå ut
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
ikkje (la) greie
fem kandidatar strauk til eksamen
;
stryke ein kandidat til eksamen
fire
(
2
II
, 1)
Døme
stryke flagget
minke
stryke segl
fare snøgt
Døme
flya strauk like over hustaka
;
stryke sin kos
–
forsvinne
;
stryke av garde
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
;
stryke på dør
i
presens partisipp
:
gå strykande
–
gå feiande, snøgt
Faste uttrykk
stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)
Artikkelside
strykeinstrument
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strengeinstrument der tonen kjem fram med at ein stryk bogen over strengene
Artikkelside
spenne
3
III
spenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spenna
Tyding og bruk
spile, strekkje ut, spane
Døme
spenne (ut) eit lerret, eit tau
dra saman, stramme
spenne musklane
bende
(
2
II)
spenne bogen for høgt
i
overført tyding
:
spenne forventningane for høgt
–
ha for store voner
;
spenne hanen på ei børse
femne om
;
spane
(
2
II)
Døme
spenne om noko med armane
;
spenne over eit langt tidsrom
;
spenne vidt
feste med spenne, reim
og liknande
Døme
spenne noko fast
;
spenne hesten for sleden
;
spenne eit belte om livet
;
spenne av, på seg skiene
røyne
(
2
II)
Døme
spenne evnene sine til det ytste
Faste uttrykk
spenne inn
stramme
spenne opp
løyse, opne
Artikkelside
sektor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
i fl òg utt -toˊrar
Opphav
frå
latin
av
secare
‘skjere’
Tyding og bruk
del av eit plan som er avgrensa av ei bogen linje og to rette linjer som går frå same punktet og til endepunkta på den bogne linja
;
del av eit romfang som er avgrensa av ei bogen flate og ei kjegleflate som går til omkrinsen av den bogne flata
lysfelt i fyrlyssignal
Døme
grøn sektor
avdeling
,
område
(
1
I)
Døme
Berlin er delt i sektorar
;
sektorane i Antarktis
felt for ei verksemd
Døme
helsesektor
;
den offentlege og den private sektoren
Artikkelside
segment
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
secare
‘skjere’
Tyding og bruk
i geometri: del av sirkelflate som blir avgrensa av ein korde og den bogen som korden skjer av
i geometri: del av ein lekam som blir avgrensa av eit plan og ei krum flate
led
(
2
II
, 4)
, bit
i
språkvitskap
: eining i ein heilskap, utsnitt av talestraumen,
til dømes
ein fon
Artikkelside
romarnase
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bogen nase, ørnenase
Artikkelside
parabel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gresk
parabole
‘samanlikning’
Tyding og bruk
enkel forteljing, gjerne frå kvardagslivet, som skal klårgjere ei djupare sanning, ein høgare moralsk leveregel
eller
;
likning
(3)
bogen linje (kjeglesnitt) der kvart punkt på linja har like stor avstand frå eit fast punkt (brennpunktet) som frå ei gjeven rett linje (styrelinja)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100