Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

ense

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse (1

Betydning og bruk

legge merke til;
bry seg om;
ta hensyn til
Eksempel
  • hun enset ikke bråket;
  • han enset ikke innvendingene;
  • de enset meg ikke
Artikkelside

-ens

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk -enz og latin -entia; jamfør -ans og -anse

Betydning og bruk

etterledd i abstrakte substantiv, særlig med gresk eller latinsk opprinnelse;
Artikkelside

billige

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘anse for rimelig’

Betydning og bruk

bifalle, godkjenne;
motsatt misbillige
Eksempel
  • jeg billiger det ikke
Artikkelside

betrakte

verb

Uttale

betrakˊte

Opphav

fra lavtysk ‘overveie, spekulere på’

Betydning og bruk

  1. se på;
    granske
    Eksempel
    • han betraktet henne oppmerksomt
  2. Eksempel
    • vi betrakter saken som opp- og avgjort;
    • som kunstverk betraktet er ikke bildet verdt stort;
    • dette tilfellet kan ikke betraktes isolert
Artikkelside

avskrive

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bøkene ble avskrevet for hånd
  2. anse som tapt, ikke regne med, oppgi (2)
    Eksempel
    • avskrive en fordring;
    • vi kan avskrive henne som fast kunde
  3. nedsette bokført verdi av bygninger og maskiner;
    bokføre et aktivum som ikke lenger eksisterende
    Eksempel
    • traktoren ble avskrevet over flere år;
    • avskrive 10 % verdiforringelse på bygningen
Artikkelside

avgjort

adjektiv

Opphav

av avgjøre

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en avgjort forbedring
    • brukt som adverb:
      • det peker avgjort i den retning;
      • han er så avgjort dyktig;
      • pasienten er avgjort bedre;
      • så avgjort!
  2. oppgjort, fastslått, som er gått i orden
    Eksempel
    • anse saken som opp- og avgjort;
    • det er så godt som avgjort;
    • ingenting er avgjort ennå;
    • det er en avgjort sak
Artikkelside

ansett

adjektiv

Opphav

av anse (2

Betydning og bruk

som nyter alminnelig aktelse;
respektert
Eksempel
  • være vel ansett;
  • et ansett firma;
  • en ansett lege;
  • være høyt ansett
Artikkelside

anselig

adjektiv

Uttale

anseˊlig

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. temmelig stor
    Eksempel
    • et anselig antall;
    • en anselig mengde
  2. imponerende
    Eksempel
    • en anselig bygning
Artikkelside

anseelse

substantiv hankjønn

Uttale

anˊseelse; anseˊelse

Opphav

av anse (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • miste sin anseelse;
  • en mann med høy anseelse;
  • nyte stor anseelse

Faste uttrykk

  • uten persons anseelse
    uten hensyn til en persons rang, stilling eller status
Artikkelside

anse 2

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘se på’

Betydning og bruk

Eksempel
  • anse noe for passende;
  • anse noe som nødvendig;
  • det anses for sannsynlig;
  • jeg anser det for min plikt å si ifra;
  • jeg anser henne for å være blant de beste;
  • forsvareren bad om at tiltalte måtte anses på mildeste måte
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

vyrdande, vørdande

adjektiv

Tyding og bruk

som fortener vyrdnad;
verd å akte, anse
Artikkelside

ans

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av anse

Tyding og bruk

  1. sans, interesse (for);
    Døme
    • gje ans på
  2. Døme
    • miste både ans og sans
Artikkelside

gaume

gauma

verb

Tyding og bruk

leggje merke (til);
merke, anse, sanse, akte (på)
Døme
  • ikkje gaume nokon ting;
  • gaume etter noko
Artikkelside

gaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gaumr; samanheng med gå (2

Tyding og bruk

Døme
  • lese boka med gaum

Faste uttrykk

  • gje gaum på
    leggje merke til, anse (vel) etter, ta ad notam
Artikkelside

uansett

preposisjon

Opphav

av bokmål anse

Tyding og bruk

  1. utan omsyn til, same kva
    Døme
    • alle uansett alder
  2. som adverb:i alle tilfelle, kor som er
    Døme
    • eg reiser uansett
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

vårkunne

vårkunna

verb

Opphav

norrønt várkunna

Tyding og bruk

  1. ha medhug med, tykkje synd i;
    setje mot i
  2. bry seg om, anse
Artikkelside

skjøtte

skjøtta

verb

Opphav

av preteritum av eldre dansk skøte ‘ha omsut for’

Tyding og bruk

ha omsut for;
bry seg om;
Døme
  • skjøtte arbeidet sitt;
  • skjøtte hus og heim

Faste uttrykk

  • skjøtte seg sjølv
    passe eller rå seg sjølv
Artikkelside

ense

ensa

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse

Tyding og bruk

  1. leggje merke til;
    gje akt på;
    Døme
    • eg enste ikkje på det;
    • ho enser knapt kvar ho er
  2. bry seg om;
    ta omsyn til;
    Døme
    • han enser ingen ting;
    • dei enser han ikkje
  3. gjere alvor av;
    bry seg med
    Døme
    • skal vi ense å gjere det?
  4. røre, kome borti;
    gå laus på
    Døme
    • ikkje ens kniven!
    • gaupa hadde berre enst det eine lammelåret
Artikkelside

-ens

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk -enz og latin -entia; jamfør -ans og -anse

Tyding og bruk

etterledd i abstrakte substantiv, særleg med gresk eller latinsk opphav;
i ord som dissens, frekvens, potens og valens
Artikkelside
Side 2 av 3