Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

vrikke

verb

Opphav

trolig beslektet med I og II vri

Betydning og bruk

  1. vri, lee på noe gjentatte ganger
    Eksempel
    • vrikke løs en stein med et spett;
    • vrikke med hoftene
    • gå stavrende:
      • vrikke av sted på høyhælte sko
  2. Eksempel
    • vrikke ankelen
Artikkelside

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg
Artikkelside

vrikle

verb

Opphav

av vrikke

Betydning og bruk

vri på, lee
Artikkelside

vrikk

substantiv intetkjønn

Opphav

av vrikke

Betydning og bruk

det å vrikke
Eksempel
  • gjøre et vrikk med baken;
  • ankelen hovnet opp av vrikket
Artikkelside

trå 4

verb

Opphav

norrønt troða, jamfør tre (3; trakke og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten, gå
    Eksempel
    • trå forsiktig på golvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå feil og vrikke ankelen
  2. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • hun steg av sykkelen, men jeg trådde opp hele bakken
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • trå over
    trå slik at en forstrekker(I) eller sliter av leddbånd i ankelen
  • trå til
    sette inn alle krefter
  • trå vannet
    holde seg loddrett i vannet ved å bevege beina opp og ned
Artikkelside

svinse

verb

Opphav

tingeltangel og lignende, trolig laget til svanse; jamfør tripp-trapp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • svinse og svinge på seg
  2. gå rastløs omkring, vimse
    Eksempel
    • bikkja svinset omkring;
    • svinse og svanse
Artikkelside

forstue 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av for- (2; etterleddet beslektet med stuke

Betydning og bruk

skade et ledd slik at leddflatene forskyves;
Eksempel
  • forstue ankelen
  • brukt som adjektiv
    • en forstuet ankel
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

vrikke

vrikka

verb

Opphav

truleg samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. bøye, lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • vrikke med hoftene
    • gå stavrande
      • vrikke av stad på høghæla sko
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. ro ein båt med ei åre som (til vanleg) er attarst i båten
Artikkelside

ridle

ridla

verb

Opphav

jamfør færøysk ridla ‘vri, riste’; samanheng med norrønt og islandsk ríða ‘vri, svinge’

Tyding og bruk

vrikke, dille, riste
Døme
  • sauen ridlar på rumpa
Artikkelside

rikke

rikka

verb

Opphav

same opphav som vrikke; jamfør rige

Tyding og bruk

  1. røre, lee, flytte
    Døme
    • rikke på seg;
    • sleden rikka seg ikkje;
    • dei kunne ikkje rikke steinen
  2. i overført tyding: få til å endre meining
    Døme
    • ho var sta og ikkje til å rikke
Artikkelside

rikle

rikla

verb

Opphav

samanheng med vrikke og rikke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rikle med dørklinka
  2. vere ustø, rugge på seg;
    sitje laust, slarke
    Døme
    • det rikla i stolføtene
Artikkelside

vrengje 2, vrenge 2, rengje 2, renge 2

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja, av (v)rangr

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • vrengje av seg sokkane;
    • vrengje sjela si;
    • vrengje or seg djevelskapen
  2. (skade med å) vri;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge eitkvart ut or leiet sitt
    Døme
    • vrengje auga – vende det kvite i auga ut;
    • renge andletet – gjere grimasar, gjere seg til
  4. gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko;
    Døme
    • rette det som vrengt er;
    • vrengjande agitasjon

Faste uttrykk

  • vrengje opp ein lås
    bryte opp
  • vrengje orda
    vri på orda så dei får ei anna meining
  • vrengje seg inn på ein
    egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
  • vrengje seg
    vri seg til sides; oftast overf: tverke (2, vere vrangvillig
Artikkelside

kime 3

kima

verb

Opphav

samanheng med keiv

Tyding og bruk

rugge, vrikke seg;
kjæte seg
Artikkelside

kinke

kinka

verb

Opphav

av kink

Tyding og bruk

vrikke, vri seg, rugge
Døme
  • kinke med hovudet
Artikkelside

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover
Artikkelside

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Tyding og bruk

  1. snu, svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar skapet sitt;
    Døme
    • vri nøkkelen om, rundt (i låsen);
    • vri graset av gulrota;
    • vri opp dei våte kleda;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri seg i smerte;
    • liggje og vri seg utan å få sove
    • i perfektum partisipp:
      • krokete og vridne bjørker
    • i overført tyding:
      • vri det til slik at hine fekk skulda;
      • hjartet vrir seg – det gjer vondt i hjartet (av kvide);
      • vri seg unna alle tillitsverv;
      • vri og vrengje på alt som blir sagt
  2. knyte, lage knute
  3. få ein liten usmak, surne litt
    Døme
    • suppa har vride seg;
    • ølet vrei seg
Artikkelside

vrikle 2

vrikla

verb

Opphav

av vrikke

Tyding og bruk

vri på, lede smått;
Døme
  • vrikle med nøkkelen
Artikkelside
Side 1 av 2