Nynorskordboka
kinke
kinka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kinkaå kinke | kinkar | kinka | har kinka | kink!kinka!kinke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kinka + substantiv | kinka + substantiv | den/det kinka + substantiv | kinka + substantiv | kinkande |
Opphav
av kinkTyding og bruk
vrikke, vri seg, rugge
Døme
- kinke med hovudet