Artikkelside

Nynorskordboka

rikle

rikla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å riklaå rikleriklarriklahar riklarikl!rikla!rikle!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
rikla + substantivrikla + substantivden/det rikla + substantivrikla + substantivriklande

Opphav

samanheng med vrikke og rikke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rikle med dørklinka
  2. vere ustø, rugge på seg;
    sitje laust, slarke
    Døme
    • det rikla i stolføtene