Avansert søk

517 treff

Bokmålsordboka 238 oppslagsord

samling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av samle

Betydning og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Eksempel
    • Norges samling;
    • borgerlig samling
  2. sammenkomst i form av et møte, en leir eller lignende
    Eksempel
    • en samling for juniorløperne i kretsen
  3. mengde med ting av samme type eller med lignende bruk
    Eksempel
    • en samling av gamle bøker;
    • historiske samlinger

Faste uttrykk

  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling

samlingsstyrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærer som har ansvar for utstyr og undervisningsmateriell på en skole;
jamfør samling (3)

quisling

substantiv hankjønn

Uttale

kvisˋling

Opphav

etter Vidkun Quisling, norsk fascist og regjeringssjef som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten 1940–1945

Betydning og bruk

  1. til 1945: tilhenger av Vidkun Quisling eller partiet hans, Nasjonal Samling 1933-1945
  2. etter 1940: person som støtter en okkupasjonsmakt eller fiende av sitt eget land;

sans og samling

Betydning og bruk

evne til å forstå og tenke;
Eksempel
  • være ved sans og samling;
  • komme til sans og samling;
  • gå fra sans og samling;
  • drikke seg fra sans og samling

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. evne til å sanse
    Eksempel
    • de fem sansene syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk
  2. interesse, forståelse, skjønn
    Eksempel
    • ha sans for musikk;
    • ha økonomisk sans
  3. Eksempel
    • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
  • sjuende sans
    almanakk med plass til egne notater

sangkor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forening eller samling av sangere som framfører flerstemt sang

sanseløs, sanselaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. fra sans og samling;
    Eksempel
    • drikke seg sanseløs;
    • ligge sanseløs
  2. vill, vettløs
    Eksempel
    • sanseløse skrik;
    • sanseløst snakk

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett

salmesang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å synge salmer
Eksempel
  • en samling med bønn og salmesang

rubrikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rød farge, (rød) lovoverskrift’, av ruber ‘rød’

Betydning og bruk

  1. overskrift over spalte eller lignende;
    spalte eller samling tekster under felles overskrift, for eksempel i avis
    Eksempel
    • rubrikker for boligannonsering;
    • en jobbannonse under rubrikken ‘Grafisk designer søkes’
  2. felt i skjema
    Eksempel
    • krysse av i rubrikkene;
    • et skjema med egne rubrikker for nedbørsmengde

Nynorskordboka 279 oppslagsord

samling

substantiv hokjønn

Opphav

av samle

Tyding og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Døme
    • Noregs samling;
    • borgarleg samling
  2. samankomst i form av eit møte, ein leir eller liknande
    Døme
    • kalle saman eliteløparane til samling;
    • ha samling med andakt og song
  3. mengd med ting av same type eller med liknande bruk
    Døme
    • historiske samlingar;
    • Garborgs skrifter i samling

Faste uttrykk

  • samling i botn
    det at ei gruppe kjem saman og tek fatt att etter ei pårøyning eller når stoda er vanskeleg
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling

quisling

substantiv hankjønn

Uttale

kvisˋling

Opphav

etter Vidkun Quisling, norsk fascist og regjeringssjef som samarbeidde med den tyske okkupasjonsmakta 1940–1945

Tyding og bruk

  1. til 1945: tilhengjar av Vidkun Quisling eller partiet hans, Nasjonal Samling 1933–1945
  2. frå 1940: person som støttar ei okkupasjonsmakt eller ein fiende av landet sitt;

sans og samling

Tyding og bruk

evne til å forstå og tenkje;
Sjå: samling, sans
Døme
  • vere ved sans og samling;
  • kome til sans og samling;
  • gå frå sans og samling;
  • drikke seg frå sans og samling

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’, av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse
    Døme
    • dei fem sansane syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. forståing, interesse, skjøn
    Døme
    • ha sans for humor;
    • ha kritisk sans
  3. Døme
    • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
  • sjuande sans
    almanakk med plass for eigne notatar

songkor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag eller samling av songarar som syng fleirstemt

sanselaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. frå sans og samling;
    Døme
    • drikke seg sanselaus;
    • liggje sanselaus
  2. vill, vitlaus
    Døme
    • sanselause skrik;
    • sanselaust snakk

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    • stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    • samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    • flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    • halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kome ut på eitt
    vere hipp som happ
  • kvar ein
    alle
    • kvar ein busk;
    • kvart eit menneske
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

rubrikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(raud) lovoverskrift’, av ruber ‘rød’

Tyding og bruk

  1. overskrift over spalte eller liknande;
    spalte eller samling tekstar under sams overskrift, til dømes i avis
    Døme
    • rubrikkar for bustadannonsering;
    • mange stillingar er annonserte under rubrikken ‘deltidsjobb’
  2. felt i skjema
    Døme
    • krysse av i rett rubrikk;
    • eit skjema med rubrikkar for utgifter og inntekter

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;

grunnhått

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunnleggjande eigenskap eller samling av grunnleggjande eigenskapar;
essens, vesen, natur
Døme
  • den norske grunnhåtten;
  • grunnhåtten i læra