Artikkelside

Bokmålsordboka

rubrikk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en rubrikkrubrikkenrubrikkerrubrikkene

Opphav

fra latin ‘rød farge, (rød) lovoverskrift’, av ruber ‘rød’

Betydning og bruk

  1. i typografi: overskrift over avsnitt, kapittel eller lignende
  2. avdeling i avis, protokoll og lignende med egen overskrift som angir hva slags stoff den inneholder