Bokmålsordboka
quisling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en quisling | quislingen | quislinger | quislingene |
Uttale
utt kvislingOpphav
etter den norske naziføreren Vidkun QuislingBetydning og bruk
- tilhenger av Vidkun Quisling eller hans parti
- etter 1940: landssviker