Nynorskordboka
quisling
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein quisling | quislingen | quislingar | quislingane |
Uttale
kvisˋlingOpphav
etter Vidkun Quisling, norsk fascist og regjeringssjef som samarbeidde med den tyske okkupasjonsmakta 1940–1945Tyding og bruk
- til 1945: tilhengjar av Vidkun Quisling eller partiet hans, Nasjonal Samling 1933–1945
- frå 1940: person som støttar ei okkupasjonsmakt eller ein fiende av landet sitt;