Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!

kategorisere

verb

Betydning og bruk

sette i en kategori eller gruppe;
Eksempel
  • jeg liker å kategorisere ting;
  • hendelsen ble kategorisert som svært alvorlig

knagg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tapp eller krok til å henge noe på
    Eksempel
    • henge frakken på knaggen
  2. i overført betydning: kategori som noe kan plasseres i
    Eksempel
    • folk vil ha en knagg å henge sin misnøye på

intetkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Betydning og bruk

grammatisk kategori som en deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyes i;
til forskjell fra hankjønn (2) og hunkjønn (2)
Eksempel
  • ord som ‘barn’ og ‘hus’ er intetkjønn

det beste en vet

Betydning og bruk

det en rangerer høyest (innenfor en kategori);
Se: best
Eksempel
  • tørrfisk er det beste jeg vet;
  • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet

i samme gate

Betydning og bruk

også i overført betydning: i samme kategori, av samme slag;
Se: gate

assosiert medlem

Betydning og bruk

person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap;
Eksempel
  • være assosiert medlem av et band;
  • landet er assosiert medlem av EU

henføre

verb

Betydning og bruk

  1. plassere, innordne
    Eksempel
    • henføre noe til en bestemt kategori
  2. Eksempel
    • henføre alle med sitt spill;
    • lytte henført
    • brukt som adjektiv
      • synge for et henført publikum

hankjønn, hannkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av han i betydning 2 etter latin genus masculinum

Betydning og bruk

  1. biologisk kjønn med befruktende forplantningsorgan;
    til forskjell fra hunkjønn (1)
    Eksempel
    • være av hankjønn;
    • en katt av hankjønn
  2. grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;
    til forskjell fra hunkjønn (2) og intetkjønn
    Eksempel
    • ord som ‘hest’ og ‘bil’ er hankjønn

gate 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gata

Betydning og bruk

  1. ferdselsåre i by eller tettsted med husrekker på begge sider;
    forkortet g. i adresser
    Eksempel
    • gå ut på gata;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • bo i Kongens gate;
    • butikken ligger rett over gata
  2. ryddet stripe i skog

Faste uttrykk

  • gatas parlament
    det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner og lignende;
    utenomparlamentarisk virksomhet
  • gå på gata
    drive prostitusjon
  • i samme gate
    i samme kategori, av samme slag
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • sette på gata
    gjøre husløs, si opp (leieboer)

Nynorskordboka 26 oppslagsord

manntal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (offentleg) liste med personar av ein viss kategori
    Døme
    • stå i manntalet
  2. Døme
    • halde manntal

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

hankjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av han i tyding 2 etter latin genus masculinum

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;
    til skilnad frå hokjønn (1)
    Døme
    • vere av hankjønn;
    • ei rotte av hankjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hankjønn;
    • orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn

kategorisere

kategorisera

verb

Tyding og bruk

plassere i ein kategori eller ei gruppe;
Døme
  • ho kategoriserte bøkene alfabetisk;
  • hendinga vart kategorisert som alvorleg

knagg, knagge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tapp eller krok til å hengje noko på
    Døme
    • hengje frakken på knaggen
  2. i overført tyding: kategori som noko kan plasserast i
    Døme
    • ha ein knagg å hengje informasjon på

inkjekjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Tyding og bruk

grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
til skilnad frå hankjønn (2) og hokjønn (2)
Døme
  • ‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn

assosiert medlem

Tyding og bruk

person eller ting som er praktisk tilknytt eit fellesskap eller ein kategori utan å oppfylle dei formelle krava for medlemskap;
Sjå: assosiere
Døme
  • vere assosiert medlem av eit band;
  • landet er assosiert medlem av EU

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’ av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen eller liknande);
    einskild representant for art, kategori osv.
    Døme
    • blodtype;
    • flytype;
    • genotype;
    • mennesketype;
    • skrifttype;
    • vevstype;
    • ein ny type syklar;
    • alle typar (av) ost;
    • ski av gammal, vanleg, moderne type;
    • folk av typen «eg veit best»;
    • den typen folk liker eg ikkje;
    • han er typen på ein vellykka forretningsmannein typisk;
    • skape typar i diktverksærmerkte personar;
    • eventyra har gjerne typarsærmerkte og forenkla personar
  2. Døme
    • han er ein artig, underleg type;
    • kva heiter typen ho er saman med?
    • nokre skumle typar
  3. (avtrykk av) støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen;
    • skrift i store, små, feite, vanlege typar

Faste uttrykk

  • ikkje min type
    ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
  • litt av ein type
    særprega, fargerik karakter

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

tempus

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin ‘tid’

Tyding og bruk

i språkvitskap: kategori, oftast knytt til verbet, som uttrykkjer korleis verbalhandlinga står i høve til ytringsaugneblinken (før, samtidig eller etter);
grammatisk tid