stilk
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt stilkrBetydning og bruk
- plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
- smal del, skaft på noe
Eksempel
- sitte med øynene, ørene på stilker – stirre, lytte intenst
- lang, tynn person;jamfør pipestilk