Bokmålsordboka
rune 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rune | runen | runer | runene |
hunkjønn | ei/en rune | runa |
Opphav
norrønt rún ‘hemmelighet, rune’Betydning og bruk
- bokstavtegn i germanernes eldste alfabet
- trolldomstegn, magisk tegn
Eksempel
- riste runer