Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1251 treff

Bokmålsordboka 621 oppslagsord

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
  1. kreve (med underforstått infinitiv);
    ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • verken kunne eller ville;
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • folket vil frihet;
    • en kan det en vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • at noen kan ville seg så vondt!
    • hva vil du her?
    • ville noen til livs;
    • ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en villet fornærmelse – tilsiktet
  2. med infinitiv: ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • jeg vil ha mat;
    • jeg vil vite det;
    • jeg vil ikke ha deg annerledes;
    • hun vil alltid være best;
    • hva vil du gjøre nå?
    • jeg vil i det lengste tro det
    • om ting:
      • klokka vil ikke gå
  3. om (fram)tid: komme til å
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det
  4. i preteritum om tenkt tilfelle:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du (ha) gjort?
    • hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
    • det ville seg ikke slik
    • i ønskende utrop:
      • bare de ville reise!
  5. med svekket betydning:
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • det vil si – se si (3, 6)
Artikkelside

ressursinnsats, resursinnsats

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å legge større vekt på bruk av mer ressurser for å løse et problem
Eksempel
  • klimakrisen vil kreve stor ressursinnsats
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lavtysk brüden ‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’; beslektet med brud

Betydning og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Eksempel
  • kan jeg bry deg litt?
  • bry hjernen med kompliserte saker;
  • vil du være brydd med å svare på enda et par spørsmål?

Faste uttrykk

  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
    • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
  • bry seg om
    • være interessert i
      • ingen medier brydde seg om hendelsen
    • være glad i
      • bry seg om andre
    • bekymre seg for;
      ta hensyn til
      • ikke bry deg om kritikken;
      • det er ingenting å bry seg om
  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikke bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • folk gidder ikke bry seg;
      • det nytter å bry seg
Artikkelside

pluss minus

Betydning og bruk

brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
Se: pluss
Eksempel
  • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
  • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

brenne 1

verb

Opphav

norrønt brenna

Betydning og bruk

  1. være i brann;
    stå i flammer;
    Eksempel
    • låven brenner;
    • det brenner hos naboen;
    • adventslysene brant i staken;
    • det vil ikke brenne i ovnen
  2. lyse som ild;
    skinne kraftig
    Eksempel
    • sola brant på himmelen
  3. være eller kjennes het
    Eksempel
    • huden brant av feber;
    • blodet brenner i årene;
    • føle jorda brenne under føttene
  4. Eksempel
    • såret brenner;
    • halsen brant av tørst
  5. ha sterke følelser for noe;
    være intenst opptatt av noe;
    kjenne sterk trang eller lyst;
    Eksempel
    • brenne for en sak;
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • hun brant for faget sitt;
    • hun brant etter å komme i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikke få solgt
      • brenne inne med alle varene
    • ikke få uttrykt noe en vil ha fram
      • hun brant inne med ideen
  • brenne inne
    miste livet i husbrann
    • hele familien brant inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lysene brant ned
    • bli tilintetgjort av brann
      • hele kvartalet brant ned
  • brenne opp
    brenne til det ikke er noe igjen
    • bilen eksploderte og brant opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikke er noe igjen
      • bålet har brent ut;
      • bilen brant ut
    • om sykdom: slutte å være aktiv
      • leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside

bringe 3

verb

Opphav

av lavtysk bringen

Betydning og bruk

  1. bære med seg;
    ha med seg
    Eksempel
    • bringe varer;
    • tøy hentes og bringes;
    • båten bringer folk til byen
  2. la noen få tilgang til;
    legge fram
    Eksempel
    • bringe påstandene videre;
    • avisene brakte en reportasje fra møtet;
    • bringe nye momenter inn i en sak;
    • hun brakte saken inn for domstolene;
    • ingen vet hva framtiden vil bringe
  3. få til å komme i en viss tilstand
    Eksempel
    • bringe noe i orden;
    • bringe saken nærmere en løsning;
    • bringe balanse i regnskapet;
    • hun brakte dem til taushet
  4. være årsak til;
    føre med seg;
    framkalle
    Eksempel
    • bringe ulykke
Artikkelside

bresmelting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at isbre smelter
Eksempel
  • høye temperaturer vil føre til mer bresmelting
Artikkelside

opposisjonsparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

politisk parti som er i opposisjon (2) til sittende regjering;
Eksempel
  • det største opposisjonspartiet vil ha en ny folkeavstemning
Artikkelside

prospektiv

adjektiv

Betydning og bruk

som en tror vil komme;
ventet
Eksempel
  • prospektive kunder
Artikkelside

Nynorskordboka 630 oppslagsord

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

i tyding 1 sjølvstendig v, i tyding 2–5 hjelpev:
  1. ynskje, ha hug til;
    krevje (med underforstått infinitiv)
    Døme
    • korkje kunne eller vilje
    • ordtøke:
      • korleis du vil, vil eg tvert imot;
      • folket vil fridom;
      • ho ville at du skulle kome;
      • at nokon vil seg så vondt!
      • kva vil du her?
      • vilje nokon til livs;
      • vilje av garde, heim, ut;
      • vilje forbi;
      • vilje fram i verda
    • perfektum partisipp:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap – viljedrap
  2. med infinitiv etter: ynskje, ha hug til, krevje
    Døme
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • kva vil du gjere no?
    • eg vil i det lengste tru det
    • om ting:
      • klokka vil ikkje gå
  3. om (fram)tid: kome til å (bli eller gjere noko)
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det
  4. i preteritum om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du (ha) gjort?
    • i ynskjande utrop:
      • gjev dei ville reise!
  5. med avbleikt tyding
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • det vil seie – sjå seie (5)
Artikkelside

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

brennevin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk bernewin, opphavleg ‘brend (det vil seie destillert) vin’; jamfør brandy

Tyding og bruk

alkoholhaldig drikk med meir enn 22 volumprosent alkohol
Døme
  • søkje om løyve til å skjenkje vin og brennevin
Artikkelside

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut
Artikkelside

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel
Artikkelside

opplyse

opplysa

verb

Opphav

av opp og lyse (4

Tyding og bruk

  1. gje lys;
    lyse opp
    Døme
    • heile korridoren vart opplyst;
    • gatene blir opplyste om kvelden
  2. gje informasjon;
    gjere greie for, melde, informere, fortelje
    Døme
    • politiet opplyste på møtet at saka er avslutta;
    • opplyse om rutinane;
    • foreldra er allereie opplyste om hendinga
    • brukt som adjektiv:
      • eit opplysande føredrag
  3. gje kunnskap, gjere forståeleg;
    forklare, klarleggje, openberre
    Døme
    • opplyse folket;
    • eg vil både opplyse og underhalde med denne førestillinga
  4. Døme
    • be Gud opplyse seg
Artikkelside

opphøyre

opphøyra

verb

Opphav

frå tysk ‘stanse og løfte hovudet for å høyre’

Tyding og bruk

Døme
  • ordninga vil opphøyre neste år
Artikkelside

opprusta 2

adjektiv

Tyding og bruk

som har fått høgare eller betre standard;
som er forbetra
Døme
  • museet får ei opprusta bygning;
  • sentrum vil vere ferdig opprusta før sommaren
Artikkelside

oppklaring, oppklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere noko klart;
    Døme
    • her trengst det ei kort oppklaring;
    • vi reknar med at etterforskinga vil føre til oppklaring
  2. i militæret: rekognosering
Artikkelside
Side 1 av 63