Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

variere

verb

Opphav

latin variare, se varia; beslektet med varius

Betydning og bruk

  1. være forskjellig
    Eksempel
    • kvaliteten varierer med prisen
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • varierende oppfatninger
  2. skape avveksling i
    Eksempel
    • variere kosten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et variert program, utvalg
    • i litteratur, i musikk:
      • variere et tema
Artikkelside

nyansere

verb

Betydning og bruk

vise små forskjeller eller variasjoner;
endre lite grann, variere litt
Eksempel
  • nyansere sine standpunkter
  • brukt som adjektiv:
    • en nyansert debatt;
    • et nyansert klaverspill
Artikkelside

modulere

verb

Opphav

fra latin ‘måle’; jamfør modul

Betydning og bruk

  1. gå over fra én toneart til en annen
  2. variere og nyansere tonefall og styrke i tale og sang
    • brukt som adjektiv:
      • en modulert stemme
  3. endre en bærebølge slik at den kan overføre informasjon som lyd, tegn og bilder
Artikkelside

fakultativ

adjektiv

Opphav

av latin facultas ‘evne, vilje’; jamfør fakultet

Betydning og bruk

som kan variere eller varieres;
til forskjell fra obligatorisk
Eksempel
  • fakultative fag
Artikkelside

dagsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

form (5) som kan variere fra dag til dag
Eksempel
  • tilpasse turen etter dagsformen
Artikkelside

variasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; se variere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • variasjon i kosten
  2. varierende form
    Eksempel
    • byggeklosser i alle variasjoner;
    • variasjoner over et tema;
    • tema med variasjoner
Artikkelside

variant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin varians, akkusativ -ntem, presens partisipp av variare; se variere

Betydning og bruk

  1. avvikende type
  2. avvikende form av ord, uttrykk, tekst, uttale eller lignende
Artikkelside

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjen – slår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill
Artikkelside

fokusere

verb

Betydning og bruk

  1. variere plasseringen av optiske linser for å få skarpest mulig bilde av et objekt;
    sette i fokus (3)
    Eksempel
    • fokusere linsen;
    • fokusere blikket
  2. bringe i søkelyset, konsentrere oppmerksomheten om;
    sette i fokus (2)
    Eksempel
    • fokusere på å løse problemene;
    • fokusere på maktstrukturer i samfunnet;
    • fokusere på arbeidstakerne
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

variere

variera

verb

Opphav

latin variare, sjå varia; samanheng med varius

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kvaliteten varierer med prisen
    • i presens partisipp:
      • varierande oppfatningar
  2. skape avveksling i
    Døme
    • variere kosten
    • i litterært mål, i musikk:
      • variere eit tema
Artikkelside

nyansere

nyansera

verb

Tyding og bruk

vise små forskjellar eller variasjonar;
endre lite grann, variere litt
Døme
  • nyansere standpunkta sine
  • brukt som adjektiv
    • ein nyansert debatt;
    • eit nyansert klaverspel
Artikkelside

modulere

modulera

verb

Opphav

frå latin ‘måle’; jamfør modul

Tyding og bruk

  1. gå over frå ei toneart til ei anna
  2. variere og nyansere tonefall og styrke i tale og song
    • brukt som adjektiv:
      • ei modulert stemme
  3. endre ei berebølgje slik at ho kan overføre informasjon som lyd, teikn og bilete
Artikkelside

fakultativ

adjektiv

Opphav

av latin facultas ‘evne, vilje’; jamfør fakultet

Tyding og bruk

som kan variere eller varierast;
til skilnad frå obligatorisk
Døme
  • fakultative fag
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

ymse

ymsa

verb

Opphav

av ymis

Tyding og bruk

  1. byte om, skifte, veksle, variere
    Døme
    • vi får ymse på det;
    • talet ymsa mykje frå år til år;
    • framgangsmåten ymsar svært;
    • formene kan ymse frå stad til stad;
    • dette ymsa på alt etter årstida;
    • ymse hendene – byte hand når ein ber noko;
    • ymse åkeren – drive skiftebruk
    • refleksivt:
  2. eve seg;
    tenkje seg til med noko
    Døme
    • du har ymsa lenge nok no
      • han stod og ymsa seg om han skulle

Faste uttrykk

  • ymse seg
    vere tvilrådig, tvike; tenkje seg om
  • ymse seg
    brigde, forandre seg;
    òg: stå skiftevis på den eine og på den andre foten;
    snu og vende på seg
Artikkelside

variasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av variere

Tyding og bruk

  1. skifte (1, avveksling
    Døme
    • variasjon og fornying av motane
  2. varierande form;
    Døme
    • leiker i alle variasjonar;
    • Bachs variasjonar over eit tema av Vivaldi;
    • tema med variasjonar
Artikkelside

variant

substantiv hankjønn

Opphav

presens partisipp av latin variare; sjå variere

Tyding og bruk

  1. avvikande type
  2. avvikande form av eit ord(samband), ei tekst eller liknande
Artikkelside

varians

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin av, latin varians; sjå variere

Tyding og bruk

(tilfeldig) avvik
Artikkelside