Bokmålsordboka
obligatorisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| obligatorisk | obligatorisk | obligatoriske | obligatoriske |
Opphav
fra latin; jamfør obligatBetydning og bruk
Eksempel
- obligatorisk frammøte;
- gjøre en ordning obligatorisk
- som en må få med seg;uunngåelig
Eksempel
- et besøk på sjøbadet er obligatorisk