Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

traktere

verb

Opphav

norrønt traktera; fra latin ‘behandle’

Betydning og bruk

  1. servere mat og drikke, beverte
    Eksempel
    • bli fint traktert;
    • han trakterte gjestene med kaffe og kaker
  2. behandle (dårlig);
    jamfør maltraktere
    Eksempel
    • katten ble stygt traktert av barna
  3. kunne bruke, mestre
    Eksempel
    • hun trakterer pianoet med stor ferdighet

trakter

substantiv hankjønn

Opphav

av trakte (2

Betydning og bruk

apparat til å trakte (kaffe) med

trakte 1

verb

Opphav

lavtysk trachten; samme opprinnelse som traktere

Faste uttrykk

  • trakte etter
    lengte etter;
    ønske seg

traktat

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘skriftlig framstilling’, egentlig perfektum partisipp av latin tractare ‘behandle’; samme opprinnelse som traktere

Betydning og bruk

  1. skriftlig avtale mellom to eller flere stater
    Eksempel
    • slutte en traktat
  2. dokument som inneholder en traktat (1)
    Eksempel
    • underskrive en traktat
  3. religiøst småskrift

traktement

substantiv intetkjønn

Uttale

-manˊg

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin, av latin tractare ‘behandle’; jamfør traktere

Betydning og bruk

  1. mat og drikke som serveres, bevertning
    Eksempel
    • godt traktement
  2. (dårlig) behandling
    Eksempel
    • bli utsatt for litt av et traktement

traktør

substantiv hankjønn

Opphav

etter fransk traiteur; av traktere

Betydning og bruk

om eldre forhold: gjestgiver, restauratør

traktering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å traktere eller trakteres

maltraktere

verb

Opphav

fra fransk , av mal ‘dårlig’ og traiter ‘behandle’; samme opprinnelse som traktere

Betydning og bruk

Eksempel
  • tyven maltrakterte innboet;
  • bilen var maltraktert

beverte

verb

Uttale

beværˊte

Opphav

av tysk bewirten, av Wirt ‘vert’

Betydning og bruk

traktere med mat og drikke
Eksempel
  • bli bevertet

elbass

substantiv hankjønn

Opphav

av el (2

Betydning og bruk

elektrisk bassgitar
Eksempel
  • han har spilt elbass i flere tiår;
  • traktere elbassen

Nynorskordboka 12 oppslagsord

traktere

traktera

verb

Opphav

norrønt traktera; latin tractare ‘handsame, drøfte’

Tyding og bruk

  1. servere mat og/el. drikke
    Døme
    • traktere gjestene med kaffi og kaker;
    • bli fint traktert
  2. behandle (dårleg);
    jamfør maltraktere
    Døme
    • barna trakterte katten stygt
  3. kunne bruke;
    Døme
    • traktere mange instrument

maltraktere

maltraktera

verb

Opphav

frå fransk , av mal ‘dårleg’ og traiter ‘handsame’; same opphav som traktere

Tyding og bruk

Døme
  • rovdyret maltrakterer byttet;
  • tjuven maltrakterte innbuet

diske 1

diska

verb

Opphav

jamfør norrønt uppdiskaðr ‘lagd på fat’; av disk (1 i eldre tyding ‘matfat’

Tyding og bruk

setje fram (rikeleg med) mat og drikke;

Faste uttrykk

  • diske opp
    varte opp (med noko)

fagne

fagna

verb

Opphav

norrønt fagna

Tyding og bruk

  1. Døme
    • alt som fagnar meg
  2. ta vel imot;
    Døme
    • gjesten vart vel fagna
  3. Døme
    • fagne heidersgjesten;
    • fagne talen

Faste uttrykk

  • fagne seg
    gle seg;
    vere glad

gasterere

gasterera

verb

Tyding og bruk

halde (flott) gjestebod;
traktere rikeleg;
leve flott, fråtse, vere storkar

trattori

substantiv inkjekjønn

Opphav

italiensk trattoria av; latin tractare ‘traktere’

Tyding og bruk

beverte

beverta

verb

Uttale

beværˊte

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk bewirten av Wirt ‘vert’

Tyding og bruk

traktere med mat og drikke

trakte 1

trakta

verb

Opphav

lågtysk trachten; same opphav som traktere

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • trakte etter
    trå etter;
    lengte etter;
    ynskje seg

traktement

substantiv inkjekjønn

Uttale

-manˊg

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin av, latin tractare; sjå traktere

Tyding og bruk

  1. mat og/eller drikke som blir servert;
    spandering
    Døme
    • få (godt) traktement
  2. behandling(småte)
    Døme
    • bli utsett for litt av eit traktement

traktering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å traktere, det å bli traktert