Nynorskordboka
traktør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein traktør | traktøren | traktørar | traktørane |
Opphav
etter fransk traiteur; av traktereTyding og bruk
om eldre forhold: gjestgjevar, restauratør (2)