Nynorskordboka
traktement
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit traktement | traktementet | traktement | traktementa |
Uttale
traktemanˊgOpphav
gjennom tysk, frå mellomalderlatin, av latin tractare; jamfør traktereTyding og bruk
- mat og drikke som blir servert;
Døme
- få godt traktement;
- stå for traktementet
- (dårleg) behandling
Døme
- bli utsett for litt av eit traktement