Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

stabbe 2

verb

Opphav

beslektet med stav og stiv

Betydning og bruk

gå tungt eller usikkert
Eksempel
  • stabbe oppover bakkene;
  • en unge stabbet på golvet

stabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stabbi; beslektet med stav

Betydning og bruk

  1. kort, avskåret del av trestamme
    Eksempel
    • hoggestabbe
  2. fast, tettbygd person, plugg

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

hoggestabbe, huggestabbe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stabbe (1, 1) til å hogge ved på
  2. i overført betydning: person som stadig blir kritisert og hakket på;
    Eksempel
    • statsråden har ofte måttet være hoggestabbe for opposisjonen

jabbe 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som jabbe (1

Betydning og bruk

gå smått og slepende;
Eksempel
  • jabbe over gulvet;
  • langrennsløperen bare jabbet opp bakken

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘stubb, stabbe’

Betydning og bruk

stumpe

verb

Opphav

av stump (1

Betydning og bruk

  1. gå ustøtt, stabbe
  2. om kledning, kjole: falle ujevnt, være for kort
    Eksempel
    • kjolen stumper litt foran
  3. Eksempel
    • stumpe en sigarettslokke ved å knuse gloa

Faste uttrykk

  • stumpe røyken
    også: slutte å røyke

stulle

verb

Opphav

sideform av i dialekter stolle ‘stavre, stabbe’

Betydning og bruk

Eksempel
  • han stuller med så mangt;
  • gå og stulle for seg selv;
  • stulle og stelle

stolpre

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • stolpre rundt i store tresko;
  • stolpre på gamle, støle bein;
  • stolpre i høy snø

stabeis

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av stabbe (1 og stabbe (2

Betydning og bruk

egen og stri mann

Nynorskordboka 17 oppslagsord

stabbe 2

stabba

verb

Opphav

samanheng med stav

Tyding og bruk

gå seint eller ustøtt;
gå med korte, stive steg
Døme
  • stabbe oppover bakkane;
  • ein unge stabba på golvet

stabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stabbi; samanheng med stav

Tyding og bruk

  1. kort, avskoren del av ei tjukk trestamme
    Døme
    • hoggestabbe;
    • setje øksa i stabben
  2. tett samanpakka masse;
  3. kraftig, tettbygd person, plugg

hoggestabbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stabbe (1, 1) til å hogge ved på
  2. i overført tyding: person som stendig blir kritisert og hakka på;
    Døme
    • statsråden har ofte måtta vere hoggestabbe for opposisjonen

knubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av knubbe

Tyding og bruk

stokkende som stikk utom laftevegg;

jabbe 2

jabba

verb

Opphav

same opphav som jabbe (1

Tyding og bruk

gå smått og slepande;
Døme
  • jabbe over golvet;
  • ungen jabbar etter mor si

trafse 2

trafsa

verb

Opphav

av trappe (2

Tyding og bruk

  1. gå og stabbe (i noko blautt)
  2. trakke så det skvalpar;
    gå så det bråkar

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘liten stubb, stabbe’

Tyding og bruk

tøfle

tøfla

verb

Opphav

av tøffel

Tyding og bruk

Døme
  • tøfle i veg;
  • kome tøflande

stumpe

stumpa

verb

Opphav

av stump (1

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt, stabbe
  2. om kledning, kjole: ha ujamn kant nedst
    Døme
    • kjolen stumpar litt framme
  3. sløkkje med å knuse gloa
    Døme
    • stumpe ein sigarett;
    • stumpe røyken

stubbe 2

stubba

verb

Tyding og bruk

gå med stive, stutte steg;