Nynorskordboka
klampe
klampa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klampaå klampe | klampar | klampa | har klampa | klamp!klampa!klampe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klampa + substantiv | klampa + substantiv | den/det klampa + substantiv | klampa + substantiv | klampande |
Tyding og bruk
- gå tungt og larmande
Døme
- gå og klampe i tunge støvlar
- setje klamp (1) på