Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

smart

adjektiv

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

  1. lur og dreven
    Eksempel
    • smarte metoder;
    • en smart forretningsmann
  2. Eksempel
    • en smart drakt
  3. intelligent, gløgg;
    om elektronisk teknologi (3): som kopler sammen funksjoner fra ulike systemer;
Artikkelside

patent 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk (lettre) patente ‘åpent (brev)'; av latin patere ‘være åpen’

Betydning og bruk

  1. enerett på utnyttelse av en oppfinnelse;
    dokument som gir hjemmel for slik enerett
    Eksempel
    • ta patent på noe
  2. patentbeskyttet oppfinnelse
    Eksempel
    • et helt unikt patent
  3. i overført betydning: smart anordning;
    lurt påfunn
    Eksempel
    • de løste problemet med et smart patent
  4. i overført betydning: enerett
    Eksempel
    • han tror han har patent på sannheten
Artikkelside

listig

adjektiv

Opphav

norrønt listugr ‘klok, staselig’; av list (2

Betydning og bruk

som viser list;
Eksempel
  • et listig knep;
  • hun er smart og listig
Artikkelside

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lurt gjemmested;
    • det var ikke så lurt likevel;
    • så lur du er!
    • lur som en rev
    • brukt som adverb:
      • blunke lurt
  2. Eksempel
    • det er lurt å spørre først
  3. Eksempel
    • isen kan være lur
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
Artikkelside

smarttelefon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mobiltelefon med smart (3) programvare, trykkskjerm og tilgang til internett
Artikkelside

trekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å trekke
    Eksempel
    • dårlig trekk i motoren
  2. det at dyr, fugler eller insekter trekker;
    jamfør trekke (5)
    Eksempel
    • et trekk av rein, grågås, bier
  3. noe som trekker
    Eksempel
    • skitrekk
  4. Eksempel
    • vente på neste trekk fra motparten;
    • et smart trekk;
    • i trekk – på rad;
    • i ett trekk – uavbrutt;
    • skuldertrekk, sjakktrekk
  5. særdrag;
    drag (5), egenskap, form
    Eksempel
    • et ansikt med regelmessige trekk;
    • et forsonende trekk ved henne er hennes gode humør;
    • gjengi handlingen i en roman i store trekk;
    • dagboka gir spredte trekk fra krigsårene
  6. det å trekke fra eller sette ned
    Eksempel
    • skihopperen fikk trekk for stygt nedslag;
    • skattetrekk, bidragstrekk
  7. stoff som dekker, overtrekk (2)
    Eksempel
    • sette nytt trekk på møblene;
    • miste trekket til paraplyen;
    • dynetrekk, varetrekk
  8. i bridge og whist_: hvert stikk (1, 4) som tas eller meldes utover de seks første
Artikkelside

snerten

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • jenta var fiks og snerten;
  • et snertent redskap
Artikkelside

smarting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smart fyr
Artikkelside

selvtenkende, sjøltenkende

adjektiv

Betydning og bruk

om teknisk utstyr: med automatiske funksjoner;
Eksempel
  • en komfyr med selvtenkende plate – automatisk regulert
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

smart

adjektiv

Opphav

engelsk; tyding 3 etter amerikansk-engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein smart leiar;
    • eit smart påfunn
  2. Døme
    • ei smart drakt
  3. intelligent, gløgg;
    om elektronisk teknologi (3):som sameiner funksjonar frå ulike system
Artikkelside

lur 4

adjektiv

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein lur gøymestad;
    • det var ein lur plan;
    • no må vi finne på noko lurt!
    • lur som ein rev
    • brukt som adverb:
      • smile lurt
  2. Døme
    • det er lurt å spørje kjentfolk
  3. Døme
    • isen kan vere lur
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

utkropen

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av krype

Tyding og bruk

snarrådig og oppfinnsam (særleg til å kome seg fram);
Artikkelside

smarttelefon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mobiltelefon med smart (3) programvare, tilgjenge til internett og trykkskjerm
Artikkelside

ueffen

adjektiv

Opphav

av u- og lågtysk effen; same opphav som tysk eben ‘jamn’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • (slett) ikkje ueffen – ikkje verst, nokså god, smart
Artikkelside

trekk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt trekkjer
    Døme
    • eit trekk av rein, grågås, bier
  3. noko som trekkjer
    Døme
    • skitrekk;
    • trekket var ute av drift
  4. Døme
    • sjakktrekk;
    • skuldertrekk;
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • eit smart trekk;
    • i trekk – på rad;
    • i eitt trekk – utan stogg
  5. Døme
    • ansiktstrekk;
    • eit forsonande trekk ved henne var det gode humøret;
    • spreidde trekk frå kulturlivet;
    • gje att handlinga i romanen i store trekk
  6. Døme
    • eit bittert trekk av urter
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • skattetrekk;
    • før sende sjøfolk heim eit fast trekk av hyra;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • dynetrekk;
    • varetrekk;
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen
  9. i bridge og whist: kvart stikk som blir teke eller meldt ut over dei seks første
Artikkelside

snerten

adjektiv

Tyding og bruk

    • ein snerten liten kar
    • jenta var fiks og snerten
    • ein snerten reiskap
Artikkelside

smartness

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

det å vere smart;
dugleik, gløggskap (i forretningar)
Artikkelside

smarting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smart fyr;
Artikkelside
Side 1 av 2