Bokmålsordboka
slu
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| slu | slu | slu | slu |
| slue | slue | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sluere | sluest | slueste |
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
som er utspekulert og smart;
Eksempel
- en slu forretningsmann;
- slue taktikere;
- pønske ut en slu plan