Nynorskordboka
ueffen
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
ueffen | ueffeueffent | uefne | uefne |
Opphav
av u- (2 og lågtysk effen; same opphav som tysk eben ‘jamn’Faste uttrykk
- ikkje ueffenikkje verst;
nokså god- denne bilen var slett ikkje ueffen;
- ei løysing som ikkje er heilt ueffen