Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
391 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sake 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som sake (3

Betydning og bruk

i kortspill: kaste kort fra en annen farge når en mangler den som spilles
Artikkelside

sake 3

verb

Opphav

norrønt saka, av sak

Betydning og bruk

Artikkelside

sak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling
    Eksempel
    • anlegge, føre, gå til sak mot en;
    • saken er oppe til doms
  2. Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • tale ens sak;
    • gjøre felles sak med;
    • ta saken opp;
    • være sikker i sin sak – sikker på at en har rett;
    • en helt personlig sak;
    • holde seg til saken;
    • en sak for seg;
    • sette seg inn i saken;
    • gå rett på sak;
    • det ble behandlet 15 saker på møtet i kommunestyret;
    • saken er avgjort;
    • saken er biff – se biff (2
  3. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • avholdssak, målsak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
    • forhold, omstendighet
      • slik står sakene nå;
      • være en smal sak, det er ingen sak – lett;
      • det er så sin sak – ikke uten risiko
  4. det egentlige, sanne forhold
    Eksempel
    • saken er den at…;
    • det er det som er saken
  5. Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak;
    • det var saker det! – flotte greier

Faste uttrykk

  • sterke saker
    alkohol
  • søte saker
    slikkerier
Artikkelside

ransake

verb

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Betydning og bruk

  1. lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;
    Eksempel
    • ransake et hus;
    • han ble stoppet på gata og ransaket
  2. i overført betydning: granske nøye
    Eksempel
    • ransake sin samvittighet
Artikkelside

moussaka

substantiv hankjønn

Uttale

mosˊsaka

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

ovnsrett med blant annet kjøtt, aubergine og ostesaus
Artikkelside

Nynorskordboka 386 oppslagsord

sake 2

saka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

same opphav som sake (3

Tyding og bruk

kaste kort av ein annan farge når ein ikkje har den fargen som er spela ut
Artikkelside

sake 3

saka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt saka; av sak

Tyding og bruk

  1. skulde, klage (på)
    Døme
    • kjenne seg saka i noko – kjenne at ein ikkje er uskuldig

Faste uttrykk

  • sake seg
    kjære seg for noko leitt
Artikkelside

saka

adjektiv

Opphav

norrønt sakaðr; eigenleg perfektum partisipp av sake (3

Tyding og bruk

som ikkje kan seiast fri;
Døme
  • ho er saka i det
Artikkelside

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk; samanheng med søkje (1

Tyding og bruk

  1. i jus: tvistemål som er til rettsleg førehaving;
    Døme
    • føre sak mot nokon;
    • saka er oppe til doms
  2. noko som vedkjem eller ligg på (til) einkvan;
    Døme
    • dette er ei sak mellom oss to;
    • kommunestyret handsama femten saker;
    • saka er avgjord;
    • sikker i si sak – trygg på at ein har rett;
    • det kjem ikkje saka ved;
    • gjere sams sak med;
    • ei sak for seg – noko som skal handsamast sjølvstendig;
    • setje seg inn i saka;
    • ta opp ei sak i spørjetimen;
    • gå rett på sak – snakke beint ut om noko;
    • halde seg til saka
  3. Døme
    • fråhaldssak;
    • målsak;
    • stø ei god sak;
    • det blir mi sak;
    • bland deg ikkje opp i mine saker;
    • gjere sakene sine bra
      • òg i samansetningar som
    • omstende, tilhøve
      • slik står sakene no;
      • det er ei lett el. smal sak;
      • det er inga sak;
      • det er så si sak – det er ikkje utan vågnad, det er ikkje så enkelt; det får så vere
  4. det eigenlege, verkelege tilhøvet
    Døme
    • saka er den at …;
    • det er det som er saka!
  5. Døme
    • set sakene dine her;
    • ikkje rot i mine saker;
    • saker og ting;
    • det var saker det! – flotte greier

Faste uttrykk

  • sterke saker
    alkohol
  • søte saker
    slikkeri
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra
Artikkelside

oppslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kunngjering som er slått opp på ein vegg eller liknande;
    plakat
    Døme
    • gjere noko kjent med oppslag
  2. brei eller godt synleg omtale i media
    Døme
    • saka skapte store oppslag i avisene;
    • få stort oppslag i pressa
  3. byrjing, idé, utkast (2)
    Døme
    • oppslag til ei ny bok
  4. det å slå opp;
    det å avslutte ei avtale;
    Døme
    • han fekk oppslag på trulovinga frå henne
Artikkelside

oppstuss

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk upstutzig ‘som støyter imot’; jamfør stuss (1

Tyding og bruk

stor merksemd;
bråk, oppstyr, uro
Døme
  • det vart mykje oppstuss kring denne saka;
  • dei lagde veldig oppstuss;
  • eg ville ikkje ha alt dette oppstusset
Artikkelside

opplyse

opplysa

verb

Opphav

av opp og lyse (4

Tyding og bruk

  1. gje lys;
    lyse opp
    Døme
    • heile korridoren vart opplyst;
    • gatene blir opplyste om kvelden
  2. gje informasjon;
    gjere greie for, melde, informere, fortelje
    Døme
    • politiet opplyste på møtet at saka er avslutta;
    • opplyse om rutinane;
    • foreldra er allereie opplyste om hendinga
    • brukt som adjektiv:
      • eit opplysande føredrag
  3. gje kunnskap, gjere forståeleg;
    forklare, klarleggje, openberre
    Døme
    • opplyse folket;
    • eg vil både opplyse og underhalde med denne førestillinga
  4. Døme
    • be Gud opplyse seg
Artikkelside
Side 1 av 39