Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

rute 3

verb

Betydning og bruk

lage ruter;
jamfør rute (1, 1)
Eksempel
  • rute opp et ark
Artikkelside

rute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. firkantet felt
    Eksempel
    • rutene på et sjakkbrett
  2. Eksempel
    • alle rutene var knust
Artikkelside

rute 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

fastsatt, foreskrevet vei (som person eller befordringsmiddel skal følge til bestemte tider)
Eksempel
  • legge opp rute for ferieturen;
  • SAS flyr ruten Oslo–New York;
  • gå i fast rute

Faste uttrykk

  • i rute
    (komme) til fastsatt tid, holde ruten
Artikkelside

piske

verb

Betydning og bruk

  1. slå med pisk
    Eksempel
    • piske på hesten;
    • piske noen som straff
  2. slå som piskeslag
    Eksempel
    • regnet pisket på ruta;
    • grenene pisket i vinden
  3. bruke visp;
    vispe
    Eksempel
    • piske eggedosis

Faste uttrykk

  • piske opp
    hisse opp
    • piske opp stemningen
  • som et pisket skinn
    på en travel måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
Artikkelside

klaske

verb

Opphav

av klask (2

Betydning og bruk

slå (2, 1) med noe flatt, daske, klapse
Eksempel
  • klaske seg på lårene;
  • klaske sammen hendene;
  • den våte buksa klasket om beina;
  • regnet klasket mot ruta
Artikkelside

danne seg

Betydning og bruk

Se: danne
  1. bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
    Eksempel
    • det dannet seg kø ved billettluka;
    • det danner seg dugg på ruta;
    • det kommer til å danne seg skorpe på såret
  2. få en viss mental forestilling (2) eller oppfatning
    Eksempel
    • danne seg et bilde av situasjonen;
    • slite med å danne seg en mening om noe;
    • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja; beslektet med true betydning 2 etter tysk drucken

Betydning og bruk

Eksempel
  • trykke på de riktige knappene;
  • trykke inn ruta;
  • sitte og trykke en hel kveld – kjede seg eller føle seg pinlig berørt fordi samtalen går tregt;
  • haren, rypa trykte – lå urørlig for ikke å bli sett
  • som adverb i presens partisipp:
    • trykkende varmt, stille

Faste uttrykk

  • trykke til sitt bryst
    særl i overført betydning: bifalle (noe, noen) sterkt
Artikkelside

danne

verb

Opphav

jamfør hvordan (2 og likedan

Betydning og bruk

  1. få noe til å oppstå, lage (1)
    Eksempel
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • det er behov for å danne en teori
  2. gi noe en bestemt form eller et bestemt utseende, forme (1)
    Eksempel
    • de dannet en sirkel;
    • solstrålene danner en vifte
  3. Eksempel
    • danne et nytt politisk parti;
    • danne et aksjeselskap;
    • statene har dannet en allianse
  4. Eksempel
    • danne grunnlaget for vurderingen;
    • hendelsene danner et mønster;
    • danne baktropp;
    • danne utgangspunkt for en diskusjon

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
      oppstå
      • det dannet seg kø ved billettluka;
      • det danner seg dugg på ruta;
      • det kommer til å danne seg skorpe på såret
    • få en viss mental forestilling eller oppfatning
      • danne seg et bilde av situasjonen;
      • slite med å danne seg en mening om noe;
      • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

rute 5

ruta

verb

Opphav

av rute (1

Tyding og bruk

lage ruter
Døme
  • rute opp eit ark
Artikkelside

rute 6

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’, òg samanheng med; norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

Artikkelside

rute 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. firkanta flate eller felt;
    Døme
    • rutene på sjakkbrettet
  2. Døme
    • knuse ei rute
Artikkelside

rute 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin rupta (via) ‘rydda (veg)'

Tyding og bruk

  1. fastsett veg (som person eller transportmiddel skal følgje til visse tider)
    Døme
    • togrute;
    • leggje opp ruta for ferieturen;
    • SAS flyg ruta Oslo–New York;
    • gå i fast rute;
    • vere i rute el. halde ruta – kome til fastsett tid; ha gjort unna (arbeid) i rett tid
  2. skriftleg oversyn over tidene i ei rute (2, 1)
Artikkelside

rute 3

substantiv hokjønn

Opphav

latin ruta

Tyding og bruk

krydderplante av slekta Ruta, før mykje nytta i folkemedisinen; jamfør vinrute
Artikkelside

rute 4

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

ball (1, 3), kompe (av fisk)
Artikkelside

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Døme
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Døme
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Døme
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Døme
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Døme
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Døme
    • krysse seg fram
  7. Døme
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Døme
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Døme
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Faste uttrykk

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

lage 3

laga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lag

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Døme
    • lage mat;
    • dei lagar møblar;
    • ho laga musikk til eit dikt
  2. brukt som adjektiv: tilgjord, unaturleg
    Døme
    • slutten i boka verkar så laga
  3. få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle til
    Døme
    • lage ein flekk på duken;
    • dei laga berre bråk og ugreie;
    • lage det slik at alle blir nøgde

Faste uttrykk

  • lage i stand
    førebu noko;
    stelle i stand
    • lage i stand ein stor fest
  • lage om
    få noko til å bli annleis enn det har vore;
    gjere om;
    jamfør omlaging
    • stua er laga om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mykje av noko for seinare bruk
    • dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
  • lage seg til
    ordne seg;
    betre seg
    • vêret laga seg til
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det lagar seg nok
    • forme seg;
      vere i ferd med å bli
      • det laga seg dogg på ruta;
      • det laga seg til uvêr
    • gjere seg ferdig;
      bu seg
      • lage seg til å reise
  • lage til
    stelle i stand;
    gjere førebuingar
    • lage til frukost;
    • dei laga til ein fest
Artikkelside

lage seg

Tyding og bruk

Sjå: lage
  1. ordne seg;
    gå godt
    Døme
    • det lagar seg nok
  2. forme seg;
    vere i ferd med å bli
    Døme
    • det laga seg dogg på ruta;
    • det laga seg til uvêr
  3. gjere seg ferdig;
    bu seg
    Døme
    • lage seg til å reise
Artikkelside

klaske

klaska

verb

Opphav

av klask (2

Tyding og bruk

Døme
  • han klaska bøkene saman;
  • regnet klaska mot ruta;
  • klaske seg på låra
Artikkelside
Side 1 av 3