Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
170 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

romme

verb

Betydning og bruk

  1. ha plass til
    Eksempel
    • salen rommer mange
  2. inneholde, være fylt av
    Eksempel
    • hodet hans rommer mye rart
Artikkelside

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • synet hans vant rom – vant terreng, hadde framgang;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for noe;
    • gi gleden rom;
    • utstrekning i tid og rom;
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 i bussen
  2. avdeling, atskilt del
    Eksempel
    • lasterom;
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. Eksempel
    • hotellrom, kjellerrom;
    • fire rom og kjøkken
  4. i bestemt form: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet
Artikkelside

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde
Artikkelside

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

odalisk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tyrkisk odalik ‘som hører til rommet’

Betydning og bruk

kvinnelig slave i et harem;
Artikkelside

ommøblere

verb

Betydning og bruk

  1. skifte ut eller omplassere møbler
    Eksempel
    • de ommøblerte hele rommet
  2. i overført betydning: endre sammensetning av
    Eksempel
    • ommøblere regjeringen
Artikkelside

hjertekammer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det innerste rommet i hver hjertehalvdel;
jamfør forkammer
Eksempel
  • høyre og venstre hjertekammer
Artikkelside

lys 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (1

Betydning og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsatt mørk
    Eksempel
    • lyse sommernetter;
    • midt på lyse dagen;
    • den lyse årstiden;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og trivelig
  3. om farge: som nærmer seg hvit;
    Eksempel
    • lyse klær;
    • lys saus;
    • være lys i huden;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • en lys gul kjole
  4. om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
    Eksempel
    • snakke med lys stemme;
    • hun har en lys sopran
  5. glad, lykkelig;
    Eksempel
    • ha et lyst sinn;
    • hun har alltid hatt et lyst humør;
    • ha gode og lyse minner;
    • de hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • det ser ikke så lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Eksempel
    • ha et lyst hode;
    • få en lys idé;
    • han har sine lyse øyeblikk

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue
Artikkelside

innrøykt, innrøket, innrøkt, innrøyket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er røykt inn
    Eksempel
    • snadda er godt innrøykt
  2. innsatt med tobakkslukt
    Eksempel
    • rommet var helt innrøykt
Artikkelside

Nynorskordboka 91 oppslagsord

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. volum, utstrekning, plass (som noko treng eller fyller);
    (tilhalds)stad
    Døme
    • det var rom til 45 i bussen
    • utstrekning i tre dimensjonar
      • det var eit ope rom mellom husa;
      • utstrekning i tid og rom;
      • gje gleda rom;
      • gje rom for noko;
      • det var ikkje rom for tvil;
      • synet hans vann rom – vann terreng, hadde framgang
  2. avdeling, skild del (av hus)
    Døme
    • to rom og kjøken;
    • ei lommebok med fire rom
  3. i bunden form eintal: univers, lufthav
    Døme
    • stire ut i rommet
Artikkelside

gatekunstnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lagar kunst i det offentlege rommet
Artikkelside

opprulla

adjektiv

Tyding og bruk

som er rulla opp
Døme
  • gå i skjorte med opprulla erme;
  • opprulla gardin gjev godt med lys i rommet
Artikkelside

plassere

plassera

verb

Opphav

av fransk place ‘stad’

Tyding og bruk

  1. setje eller leggje noko på ein stad;
    gje noko ein plass;
    gjere av
    Døme
    • plassere bøkene i bokhylla;
    • han plasserte seg i hjørnet av rommet;
    • ho plasserte skulda hos andre
  2. gje eller få plass i ei rekkjefølgje
    Døme
    • plassere seg som nummer tre i konkurransen
  3. kjenne att;
    identifisere
    Døme
    • eg kan ikkje plassere han
  4. Døme
    • plassere pengar i eigedom
Artikkelside

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside

overopphete

overoppheta

verb

Tyding og bruk

hete for sterkt opp
Døme
  • rommet var overoppheta av sola

Faste uttrykk

  • overoppheta økonomi
    økonomi som er prega av for stor aktivitet
Artikkelside

lufttrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. trykk (3, 1) per flateeining som vekta av atmosfæren lagar på ein stad;
    Døme
    • høgt lufttrykk;
    • lågt lufttrykk;
    • lufttrykk på over 1013 millibar blir kalla høgtrykk
  2. trykk (3, 1) i luft som er pressa saman
    Døme
    • lufttrykket frå eksplosjonen sprengde alle glasrutene i rommet
Artikkelside

kviskring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kviskre
Døme
  • dei lyttar til kviskringa i rommet ved sida av
Artikkelside

odalisk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå tyrkisk odalik ‘som høyrer til rommet’

Tyding og bruk

kvinneleg slave i eit harem;
Artikkelside

likeså, likeso

adverb

Tyding og bruk

  1. på same måten;
    Døme
    • sola var nesten borte, og varmen likeså;
    • bileta var enorme, og rommet dei hang i likeså
  2. i same grad, like mykje;
    Døme
    • dei vart likeså godt ståande i ro;
    • eg kan likeså gjerne gje meg;
    • varmen var likeså intens som det skarpe lyset
Artikkelside
Side 1 av 10