Bokmålsordboka
odalisk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en odalisk | odalisken | odalisker | odaliskene |
Opphav
gjennom fransk; fra tyrkisk odalik ‘som hører til rommet’Betydning og bruk
kvinnelig slave i et harem;