Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • følge spillets regler
  2. forhold som stadig gjentar seg
    Eksempel
    • ingen regel uten unntak

Faste uttrykk

  • i regelen
    vanligvis, som oftest
  • som regel
    vanligvis, som oftest

prosentligne, prosentlikne

verb

Betydning og bruk

ligne ut skatt av en nettoinntekt som er taksert i prosent av ligningsverdien av en inntektskilde (i regelen fast eiendom)

protest

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av protestere

Betydning og bruk

  1. det å gi til kjenne i ord eller handling at en tar avstand fra noe;
    Eksempel
    • nedlegge protest mot en avgjørelse;
    • lederen gikk i protest mot styrevedtaket
  2. offentlig erklæring om at en veksel ikke er blitt akseptert eller betalt i rett tid
    Eksempel
    • protester opptas i regelen av notarius publicus

bær 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ber

Betydning og bruk

  1. liten, saftig frukt av forskjellige planter, for eksempel blåbær, jordbær og molte
    Eksempel
    • plukke bær i skogen;
    • safte bærene fra hagen
  2. i botanikk: saftig frukt (2) som ikke åpner seg når den blir moden, og som i regelen inneholder mange frø

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av

maksime

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin maxima (sententia, regula) ‘den viktigste (regelen, setningen)'

Betydning og bruk

-al 2

substantiv hankjønn

Opphav

av førsteleddet i alkohol

Betydning og bruk

i kjemi: suffiks brukt til å lage substantiv som i regelen forteller at en gruppe aldehyd inngår i forbindelsen;
i ord som kloral

tidsskrift

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift; av skrift (2

Betydning og bruk

hefte eller blad som kommer ut med jevne mellomrom (for eksempel hver uke eller måned), og som i regelen inneholder stoff om et enkelt fag eller emneområde
Eksempel
  • vitenskapelig tidsskrift;
  • fagtidsskrift

forkjørsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å kjøre før en annen, for eksempel i veikryss
Eksempel
  • regelen om forkjørsrett;
  • en vei med forkjørsrett

dispensere

verb

Uttale

dispenseˊre; dispangseˊre

Opphav

av latin dis- og pensare ‘veie, tenke over’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dispensere fra regelen om overtidsarbeid
  2. veie opp legemidler i passende doser
    Eksempel
    • apoteket kan dispensere medisinen

deklaratorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som det kan vikes fra etter avtale;
om lov, regel eller lignende: fravikelig;
motsatt preseptorisk
Eksempel
  • regelen er deklaratorisk;
  • deklaratorisk lovgivning

Nynorskordboka 44 oppslagsord

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordensregel;
    • rettskrivingsregel;
    • speleregel;
    • følgje reglane;
    • reglar for åtferd;
    • ein gyllen regelsjå gyllen (3)
  2. tilhøve som stadig tek seg opp att
    Døme
    • ingen regel utan unntak

Faste uttrykk

  • som regel
    til vanleg, som oftast, jamnast

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

oppheving

substantiv hokjønn

Opphav

av oppheve

Tyding og bruk

det å gjere slutt på
Døme
  • ei oppheving av regelen

prosentlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skattlegging av ei nettoinntekt som er taksert i prosent av likningsverdien av ei inntektskjelde (i regelen fast eigedom)

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

bær 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ber

Tyding og bruk

  1. lita, saftig frukt av ymse planter, til dømes blåbær, jordbær og molte
    Døme
    • plukke bær i skogen;
    • lage syltetøy av bær frå hagen
  2. i botanikk: saftig frukt (1) som ikkje opnar seg når ho blir mogen, og som i regelen inneheld mange frø

Faste uttrykk

  • ikkje skjøne bæret
    ikkje forstå noko som helst
    • elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
    • dette skjønar eg ikkje bæret av

maksime

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin maxima (regula, sententia) ‘den viktigaste (regelen, setninga)'

Tyding og bruk

blant anna

Tyding og bruk

(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe;
mellom anna;
forkorta bl.a.;
Sjå: annan, blant
Døme
  • blant anna kan skulen ha misforstått regelen;
  • her møtte fleire personar, blant andre ordføraren

i hør og heim

Tyding og bruk

hit og dit utan meining;
bort i veggene;;
Sjå: hør
Døme
  • regelen var heilt bort i hør og heim

hør

substantiv ubøyeleg

Opphav

samanheng med horg

Faste uttrykk

  • i hør og heim
    hit og dit utan meining;
    bort i veggene;
    • regelen var heilt bort i hør og heim