Artikkelside

Bokmålsordboka

alkohol

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en alkoholalkoholenalkoholeralkoholene

Uttale

-hoˊl; alˊ-

Opphav

arabisk al kohl ‘fint pulver’, i Europa senere: ‘den fineste delen av noe, særlig av vin’

Betydning og bruk

  1. i kjemi: fargeløs væske som inneholder karbon, hydrogen og oksygen
    Eksempel
    • etylalkohol, metylalkoholtidligere betegnelser for etanol og metanol
  2. rusdrikk, særlig brennevin;
    Eksempel
    • bruke alkohol;
    • nyte, misbruke alkohol;
    • være forsiktig med alkohol

Faste uttrykk

  • kong alkohol
    personifisering av den makt rus kan ha;
    brennevinsdjevelen