Nynorskordboka
regle 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei regle | regla | regler | reglene |
Opphav
norrønt regla; av latin regula, same opphav som regelTyding og bruk
- (humoristisk eller absurd) remse av ord med fast rytme og ofte med rim;
- (eventyr)forteljing med faste setningar som blir tekne opp att fleire gonger;
Døme
- alle slag eventyr, regler og risper
- i overført tyding: noko som stadig blir teke opp att
Døme
- ho kom med den same gamle regla;
- vi har høyrt heile regla mange gonger