Bokmålsordboka
dispensasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dispensasjon | dispensasjonen | dispensasjoner | dispensasjonene |
Uttale
dispensasjoˊn; dispangsasjoˊnOpphav
fra latin; av dispensereBetydning og bruk
fritak fra en lov (1, 1), en forskrift (1) eller et påbud
Eksempel
- søke om dispensasjon;
- få dispensasjon fra;
- dispensasjonen utløper