Bokmålsordboka
dispensere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dispensere | dispenserer | dispenserte | har dispensert | dispenser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dispensert + substantiv | dispensert + substantiv | den/det dispenserte + substantiv | dispenserte + substantiv | dispenserende |
Uttale
dispenseˊre; dispangseˊreOpphav
av latin dis- og pensare ‘veie, tenke over’Betydning og bruk
- gi dispensasjon
Eksempel
- dispensere fra regelen om overtidsarbeid
- veie opp legemidler i passende doser
Eksempel
- apoteket kan dispensere medisinen