Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
puss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
pusse
(
2
II)
Betydning og bruk
det å pusse(s)
Eksempel
gevær
puss
, sko
puss
stas
,
pynt
(
2
II)
Eksempel
være i full
puss
lag av mørtel på mur
Eksempel
pussen
skallet av
Artikkelside
puss
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
pus
Betydning og bruk
materie i et sår
Artikkelside
puss
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
skøyerstrek
Eksempel
spille noen et
puss
Artikkelside
puss
4
IV
interjeksjon
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
tilrop til hund
Eksempel
puss
ta’n!
Artikkelside
pusse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
tysk
putzen
Betydning og bruk
rense, gjøre ren og blank
Eksempel
pusse
vinduer
;
pusse
nesen
stryke mørtel på mur
eller
betongflate
Faste uttrykk
pusse opp
sette i stand
pusse på
rette, pynte på (noe)
Artikkelside
pusse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
hisse
Eksempel
pusse
hunden på en
Artikkelside
pek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
peke
Betydning og bruk
antydning
(1)
,
hint
,
vink
(2)
Eksempel
få et
pek
om hva som vil skje
lurt påfunn brukt for å narre noen
;
puss
(
3
III)
,
narrestrek
Eksempel
gjøre noen et
pek
Artikkelside
prette
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prettr
Betydning og bruk
puss
(
3
III)
,
fantestrek
Eksempel
gjøre noen en
prette
Artikkelside
skjebnens ironi
Betydning og bruk
uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss
;
Se:
ironi
Artikkelside
ironi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
ironia
;
fra
gresk
eironeia
‘forstillelse’
Betydning og bruk
det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom
Eksempel
forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt
ironi
Faste uttrykk
skjebnens ironi
uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
puss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
púss
Tyding og bruk
pung
(2)
på hanndyr
;
kul, laus opphovning
Artikkelside
puss
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
pusse
(
1
I)
Tyding og bruk
det å
pusse
(
1
I
, 1)
, børste, skrape, gjere rein
Døme
dyra liker stell og puss
;
båtpuss
;
skopuss
stas
,
pynt
(
2
II)
Døme
vere i sin beste puss
–
ha bestekleda på
lag av kalk, mørtel
eller liknande
,
til dømes
på mur
Artikkelside
puss
3
III
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
shetlandsk
pus
‘svull’ og
;
latin
pus
‘materie’
Tyding og bruk
i sår:
materie
,
våg
(
4
IV)
,
verk
(
1
I
, 3)
Artikkelside
puss
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
skøyarstrek
,
prette
(
1
I)
,
peik
(
1
I)
,
spikk
(
2
II)
Døme
spele nokon eit puss
Artikkelside
puss
5
V
interjeksjon
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eggingsrop til hund
Døme
puss, ta han
Artikkelside
pusse
1
I
pussa
verb
Vis bøying
Opphav
tysk
puzen
‘pusse’
Tyding og bruk
reinse
;
børste
(
2
II)
,
tørke
(
3
III)
,
skrape
(
2
II)
;
gni overflate (for å fjerne støv
eller
ei urein og skjemmande hinne)
Døme
pusse tennene
;
pusse glaset
;
pusse sølvtøy
;
pusse nasen
føre
puss
(
2
II
, 3)
på mur, betong
eller liknande
Faste uttrykk
pusse opp
setje i stand
pusse på
rette, flikke, pynte på (noko(n))
Artikkelside
pusse
2
II
pussa
verb
Vis bøying
Opphav
av
puss
(
5
V)
Tyding og bruk
hisse
Døme
pusse hunden på nokon
Artikkelside
pusse
3
III
pussa
verb
Vis bøying
Opphav
av
puss
(
4
IV)
Tyding og bruk
narre, lure, gjere ei prette
Artikkelside
peik
,
pek
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
peike
Tyding og bruk
ymt
,
vink
(2)
,
hint
Døme
få eit peik om kvar familien heldt til
lurt påfunn brukt for å narre nokon
;
puss
(
4
IV)
,
skøyarstrek
Døme
gjere nokon eit peik
Artikkelside
prette
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
prettr
Tyding og bruk
puss
(
4
IV)
,
peik
(
1
I)
,
fantestrek
Døme
gjere nokon ei prette
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100