Avansert søk

203 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

mine 3

verb

Opphav

jamfør mine (2

Betydning og bruk

mine 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, ansiktsuttrykk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette opp en bekymret mine;
  • ingen sure miner!
  • ta på seg en alvorlig mine

Faste uttrykk

  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • gjøre mine til
    vise tegn til
    • ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
  • uten å fortrekke en mine
    uten å røpe hva en synes

mine 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra keltisk ‘malm’

Betydning og bruk

  1. sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk eller lignende
    Eksempel
    • legge ut miner;
    • skipet gikk på en mine;
    • drivende miner er farlige for skipsfarten

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise eiendoms- og tilhørighetsforhold til pronomenet jeg (2
    Eksempel
    • jeg finner ikke veska mi;
    • bussen min går snart;
    • det hendte før min tid;
    • det er min bok;
    • jeg gikk min vei;
    • for min skyld
    • brukt som substantiv:
      • jeg sørger for meg og mine;
      • ikke se forskjell på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
    Eksempel
    • kom hit du, vennen min!
  3. brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
    Eksempel
    • jeg, min tosk, lar meg forføre

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykke overraskelse

oppsyn

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydningen ‘kontroll’ trolig av tysk Aufsicht, opprinnelig ‘det å se opp’; jamfør oppsikt

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha et frekt oppsyn;
    • ha et sørgelig oppsyn
  2. (instans eller person som fører) tilsyn, kontroll, overvåking
    Eksempel
    • ha oppsyn med noe

beregning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en forsiktig, løselig beregning;
    • ta feil i sine beregninger
  2. Eksempel
    • etter mine beregninger skal vi være framme om tre timer
  3. Eksempel
    • gjøre noe med kald beregning;
    • det var gjort med beregning

Faste uttrykk

  • ta med i beregningen
    regne med, huske

merke seg

Betydning og bruk

legge seg på minne;
Se: merke
Eksempel
  • merk deg mine ord!
  • merke seg de nye instruksene

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

ord

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orð; beslektet med latin verbum

Betydning og bruk

  1. enhet av språklyder eller bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
    Eksempel
    • setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem ord;
    • ‘framskritt’ er et sammensatt ord;
    • det engelske ordet ‘boy’;
    • hun lette etter det rette ordet;
    • en mann av få ord
  2. Eksempel
    • sette ord til en melodi
  3. Eksempel
    • det er et gammelt ord som sier at magen blir mett før øynene
  4. Eksempel
    • det var et sant ord;
    • det skrevne ordet;
    • Guds ord;
    • et ord i rett tid;
    • jeg gjør hans ord til mine
  5. tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
    Eksempel
    • be om ordet;
    • ha ordet;
    • ta ordet
  6. Eksempel
    • ha godt ord på seg;
    • han har ord på seg for å være bråsint
  7. Eksempel
    • gi sitt ord på noe;
    • det har du mitt ord;
    • tro han på hans ord;
    • det har du mitt ord for;
    • gå fra sitt ord;
    • stå ved sitt ord

Faste uttrykk

  • bevingede ord
    (etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
  • det siste ordet
    ytringen som blir avgjørende i en sak;
    konklusjonen
    • dommeren har det siste ordet;
    • hun lot motparten få det siste ordet;
    • det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
  • for et godt ord
    uten større grunn;
    lett
    • han lyver for et godt ord
  • før en vet ordet av det
    før en får tenkt seg om
    • vi visste ikke ordet av det før ulykken skjedde
  • føre ordet
    være den som taler og bestemmer
  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • ha sine ord i behold
    ha dekning for det en har sagt
  • ikke få ord for seg
    ikke få uttrykt det en vil
  • komme til orde
    få anledning til å si noe
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • hun gjentok ord for ord det han sa
  • ordet er fritt
    hvem som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord;
    irettesettelse
    • russen fikk et pauli ord fra politiet;
    • han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • som ordet går
    etter det folk sier
  • ta på ordet
    ta bokstavelig det noen sier;
    benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
  • veie sine ord på gullvekt
    være svært varsom med hva en sier

mobilisere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør mobil (2

Betydning og bruk

  1. utkommandere til krigstjeneste;
    forberede til krig
    Eksempel
    • mobilisere tre årsklasser;
    • landet mobiliserer
  2. kalle til hjelp;
    ta i bruk
    Eksempel
    • de mobiliserte vennene sine da huset skulle males;
    • partiet prøver å mobilisere førstegangsvelgerne;
    • jeg måtte mobilisere alle mine krefter for å komme meg opp

Nynorskordboka 84 oppslagsord

mine 3

mina

verb

Opphav

jamfør mine (2

Tyding og bruk

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

Døme
  • med ei alvorleg mine;
  • ingen sure miner!

Faste uttrykk

  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • gjere mine til
    syne teikn til
    • ingen gjorde mine til å snakke med dei

mine 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå keltisk ‘malm’

Tyding og bruk

  1. sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk eller annan påverknad
    Døme
    • leggje ut miner;
    • skipet gjekk på ei mine;
    • drivande miner er farlege for skipsfarten

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise eigedoms- og tilhøyrsleforhold til pronomenet eg (2
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking

oppskriven

adjektiv

Tyding og bruk

som er skriven opp
Døme
  • eg har det oppskrive i notata mine;
  • dei oppskrivne tala

oppsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

i tydinga ‘kontroll’ truleg av tysk Aufsicht, opphavleg ‘det å sjå opp’; jamfør oppsikt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit kvast oppsyn;
    • ha eit ærleg oppsyn
  2. (organ som fører) tilsyn, kontroll, overvaking
    Døme
    • ha oppsyn med noko

berekning

substantiv hokjønn

Uttale

berekˊning

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lausleg berekning;
    • tekniske berekningar
  2. Døme
    • etter mine berekningar skulle vi snart vere framme

Faste uttrykk

  • ta med i berekninga
    rekne med, hugse

ideal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør ideal (2

Tyding og bruk

  1. fullkome mønsterbilete;
    høgaste mål for det ein strever mot
    Døme
    • ha høge ideal;
    • eg har svikta ideala mine
  2. Døme
    • ho er eit ideal for mange ungdomar

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp

prikke

prikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje prikkar;
    lage, merkje av med hjelp av prikkar
    Døme
    • prikke ei linje
  2. Døme
    • prikke hol på ein ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkande
    Døme
    • det prikkar i beina mine
  4. røre ved, pirke i
    Døme
    • ungen skrik når ein prikkar på han;
    • prikke i maten
  5. pirke på;
    kritisere
    Døme
    • ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
  6. i ballspel: sparke, sende (i mål)
    Døme
    • han prikkar ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller liknande
      • prikke inn elleve rette
    • få til å passe;
      tilpasse
      • han hadde prikka inn forma til NM
    • i ballspel: sparke, sende inn i mål
      • ho prikka inn tre skot