Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

marg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Betydning og bruk

  1. myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
    Eksempel
    • suge margen ut av suppebeinet
  2. indre del av et organ;
    til forskjell fra bark (1, 2)
  3. i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
  4. Eksempel
    • det er marg i gutten

Faste uttrykk

  • den forlengede margen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein

marg 2

substantiv hankjønn

Opphav

av latin margo ‘kant, rand, grense’

Betydning og bruk

ubeskrevet vertikal rand på en tekstside
Eksempel
  • bred marg;
  • skrive merknader i margen

peddig

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk peddik, pedik ‘marg’

Betydning og bruk

tynn trevl av margen av rotangpalme som brukes til kurvfletting og lignende

mark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

lyssiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

siv med bladløs stengel med marg som tidligere ble brukt som veke i tranlamper;
Juncus effusus

margløs, marglaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler marg (1, 3)
    Eksempel
    • visne, margløse stengler
  2. med liten kraft eller styrke;
    svak;
    jamfør marg (1, 4)
    Eksempel
    • et margløst argument

margbein, margben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyreknokkel med velsmakende marg (1 i

gjennom marg og bein

Betydning og bruk

inn til det innerste (så det gjør vondt);
Se: bein, marg
Eksempel
  • skriket gikk gjennom marg og bein

margin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin margo, akkusativ marginem; samme opprinnelse som marg (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne med klar margin;
    • ha god margin til bilen foran
  2. forskjell mellom to summer, priser eller noteringer

margfull

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har mye marg (1, 3)
    Eksempel
    • margfulle trær
  2. kraftig, sterk;
    jamfør marg (1, 4)
    Eksempel
    • en margfull personlighet

Nynorskordboka 4 oppslagsord

marg

substantiv hankjønn

Opphav

av latin margo ‘kant, rand, grense’

Tyding og bruk

loddrett rand på ei tekstside
Døme
  • smal marg;
  • skrive merknader i margen

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

margin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin margo, akkusativ marginem; same opphav som marg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fylle opptakskravet med god margin;
    • vinne tevlinga med klar margin
  2. skilnad mellom to summar, prisar eller noteringar

tabulator

substantiv hankjønn

Uttale

-aˊtorar; -atoˊrar

Opphav

frå engelsk; samanheng med tabell

Tyding og bruk

  1. tast på skrivemaskin som ein bruker for å rykkje vogna eit visst stykke fram (til ein innrykt marg)
  2. maskin som les holkort eller holband og skriv ut data som lister eller tabellar