Bokmålsordboka
veke, veike
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en veike | veiken | veiker | veikene |
| en veke | veken | veker | vekene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
tråd, strimmel av vevd garn som suger opp brennstoff i lys eller lampe og brenner med klar flamme