Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

leve 2

verb

Opphav

norrønt lifa

Betydning og bruk

ha liv;
være til;
eksistere;
jamfør levende (1)
Eksempel
- leve lenge;
- visse insekter lever bare én sommer;
- hun levde for hundre år siden
livnære seg;
livberge seg
Eksempel
- ikke ha noe å leve av;
- jeg må leve på diett;
- de lever på trygd;
- de levde for under 100 kroner dagen
være i en viss tilstand eller på et visst sted;
ha det på en viss måte;
bo (3, 1)
Eksempel
- jeg kan leve lenge på den gode opplevelsen;
- leve lykkelig;
- de lever i utlandet nå;
- vi har levd i overflod
stelle seg;
oppføre seg
Eksempel
- de lever farlig;
- arbeidstakerne må leve opp til visse krav
være aktuell;
bli stående;
vare (4, 1)
Eksempel
- Ibsens dramaer vil fortsette å leve;
- minnet om ham vil leve videre
brukt i hilsener
Eksempel
- lev vel!
brukt i ønske eller utrop
Eksempel
- leve kongen!
- kongen leve!

Faste uttrykk

den som lever, får se
den som lever lenge nok, vil få vite hvordan det går;
det vil framtiden vise
leve av/på luft og kjærlighet
leve uten materielle goder
dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet
leve for noe/noen
ofre seg for noe eller noen
hun lever for jobben
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
leve i håpet
trøste seg med at det vil bli bra i framtiden
leve livet
nyte livet
de lever livet i Spania
leve med i
engasjere seg i
leve med
finne seg i;
tåle
du må bare leve med at jeg er rotete
leve opp
nå voksen alder
leve på noen
la noen andre forsørge seg
han har levd på moren de siste årene
leve på stor fot
leve flott;
ha et stort forbruk
leve sammen
bo sammen (og ha seksuelt samliv)
de har levd sammen i mange år
leve ut
få utløp for, for eksempel et behov;
realisere
leve ut aggresjonen sin;
leve ut kjønnsidentiteten sin
lære så lenge en lever
stadig lære noe nytt i livet;
aldri bli utlært

Artikkelside

rasebiologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for studier av utviklingen av husdyrraser og kulturplanter
foreldet vitenskap som forsket på biologiske forskjeller mellom folkegrupper, i dag regnet som uvitenskapelig
Eksempel
- de levde i en tid med rasebiologi og folkemord

Artikkelside

ordovicium

substantiv ubøyelig

Uttale

årdoviˊsium

Opphav

av nylatin ordovicierne, en folkegruppe som levde i Nord-Wales i romertiden

Betydning og bruk

Artikkelside

mørke 1, mørker

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

mørk tilstand;
mangel på lys;
skygge (1, 1)
Eksempel
- mørket kommer tidlig i november;
- de famlet seg fram i mørke
- - belgmørke
  - høstmørke
  - tussmørke
tilstand med uvitenhet;
mangel på opplysning
Eksempel
- de levde i åndelig mørke
(virkefelt for) ondskap;
i bibelspråk: virkelighet uten Gud
Eksempel
- vandre i mørke;
- mørkets makt;
- mørkets gjerninger;
- bli utstøtt i det ytterste mørke

Faste uttrykk

egyptisk mørke
dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
mørkets fyrste
djevelen

Artikkelside

kosakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk; fra tyrkisk ‘eventyrer’

Betydning og bruk

medlem av folkegruppe i det gamle Russland og Polen som levde i militært organiserte samfunn
før: kavalerist som var kosakk (1)

Artikkelside

loffer

substantiv hankjønn

Opphav

av loffe (

Betydning og bruk

person som går på loffen;

omstreifer

Eksempel

loffere som streifet omkring i landet og levde av tigging

Artikkelside

så lenge

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer samtidig med noe annet;
mens (2, 1), hele tiden som
Eksempel
- de var venner så lenge de levde;
- så lenge ungene så på fjernsyn, var de stille
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
såframt
Eksempel
- så lenge det ikke regner, blir jeg gjerne med på tur;
- han er fornøyd så lenge han vinner

Artikkelside

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i betydingen ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Betydning og bruk

lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
huskatt;
jamfør katte (1
Eksempel
- katter og hunder er de vanligste kjæledyrene våre;
- kattene mjauet utenfor døren;
- katten lå under ovnen og malte;
- han klappet katten på den myke pelsen
- - angorakatt
  - fjøskatt
  - rasekatt
  - skogkatt
rovdyr av katteslekta;
villkatt (1)
noe som ligner eller minner om en katt (1)
- - apekatt
  - havkatt
  - røyskatt
pisk (1, 1) med (som oftest) ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
Eksempel
- katt var et vanlig strafferedskap som ble brukt til kakstrykning
stor talje (1 til å heise opp anker med;
jamfør katte (2, 2)

Faste uttrykk

få katten
få sparken
gi katten i
ikke bry seg om noe eller noen;
gi en god dag i
henge bjella på katten
utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart
i mørket er alle katter grå
i mørket er alle forskjeller visket ut
ikke gjøre en katt fortred
ikke gjøre noen noe vondt;
være helt ufarlig
kattens lek med musa
kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
kjøpe katten i sekken
ikke vite hva en får;
bli lurt
leke katt og mus
ikke la seg fange
tyvene lekte katt og mus med politiet
nihalet katt
pisk med ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap
når katten er borte, danser musene på bordet
når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
slippe katten ut av sekken
- røpe en hemmelighet
- komme med en sensasjonell opplysning
som hund og katt
i stadig fiendskap
de levde som hund og katt
som katten rundt den varme grøten
opptatt av noe som en samtidig frykter;
ikke rett på sak

Artikkelside

beskjeden

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’

Betydning og bruk

tilbakeholden, fordringsløs
Eksempel
- hun var stille og beskjeden;
- være beskjeden i sine krav;
- et beskjedent ønske;
- et beskjedent krav
- brukt som adverb:
  de levde svært beskjedent
ubetydelig, liten
Eksempel
- en beskjeden framgang;
- en beskjeden inntekt;
- et beskjedent utbytte;
- et beskjedent overskudd

Artikkelside

mohikaner

substantiv hankjønn

Opphav

av mohegan i et språk i algonkinfamilien i Nord-Amerika

Betydning og bruk

person som hører til et urfolk som tidligere levde i det nordøstlige USA

Faste uttrykk

den siste mohikaner
den siste representanten for noe

Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

leve 2

leva

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

ha liv;
vere til;
eksistere;
jamfør levande (1)
Døme
- leve lenge;
- ho levde i nesten i hundre år;
- lever bestefar din enno?
livnære seg;
livberge seg
Døme
- ikkje ha noko å leve av;
- dei levde på knekkebrød og nudlar;
- vi lever for hundre kroner dagen;
- dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
ha det på ein viss måte;
bu (3, 1)
Døme
- eg levde lenge på den gode opplevinga;
- leve lykkeleg;
- dei har levd i utlandet i mange år;
- vi lever i overflod
stelle seg;
bere seg åt
Døme
- dei lever farleg;
- studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell;
bli ståande;
vare (4
Døme
- Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
- minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Døme
- du får leve så vel!
- lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Døme
- leve kongen!
- kongen leve!

Faste uttrykk

den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med i
vere engasjert i
leve med
finne seg i;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for, til dømes eit behov;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet;
aldri bli utlært

Artikkelside

gamlekar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gammal kar (, 1);

eldste mann;

mann av det gamle slaget;

veteran (2);

forfar (2)

Døme

gamlekaren på nabogarden;
gamlekarar som framleis hugsar krigen;
slik levde gamlekarane

Artikkelside

ha pengar på kistebotnen

Tyding og bruk

ha oppsparte midlar;

vere velståande;

Sjå: kistebotn

Døme

det er godt å ha litt pengar på kistebotnen;
dei levde bra og hadde sølv på kistebotn

Artikkelside

ordovicium

substantiv ubøyeleg

Uttale

årdoviˊsium

Opphav

av nylatin ordoviciane, ei folkegruppe som levde i Nord-Wales i romartida

Tyding og bruk

Artikkelside

mørker, mørke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

mørk tilstand;
mangel på lys;
skugge (1, 1)
Døme
- mørkeret kjem tidleg i november;
- dei famla seg fram i mørkeret
- - belgmørker
  - haustmørker
  - nattemørker
tilstand med fåkunne;
mangel på opplysning
Døme
- dei levde i åndeleg mørker
(verkefelt for) vondskap;
i bibelmål: tilvære utan Gud
Døme
- ferdast i mørkeret;
- gjerningane som høyrer mørkeret til

Faste uttrykk

egyptisk mørker
djupt mørker som ein ikkje greier å trengje gjennom
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
mørkerets fyrste
djevelen

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

så lenge 1, so lenge 1

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna;
mens (2, 1), heile tida som
Døme
- så lenge kampen varte, satt ho framfor fjernsynet;
- han budde bygda så lenge han levde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
såframt
Døme
- så lenge eg vinn, er eg nøgd;
- så lenge det ikkje regnar, blir eg med på tur

Artikkelside

kosakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk; frå tyrkisk ‘eventyrar’

Tyding og bruk

medlem av opphavleg ikkje-slavisk folkegruppe i det gamle Russland og Polen som seinare levde i militært organiserte samfunn
før: kavalerist som var kosakk (1)

Artikkelside

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i tydinga ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Tyding og bruk

lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
huskatt;
jamfør katte (1, 1)
Døme
- katten freste mot hunden;
- kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre;
- ho klappa katten på den mjuke pelsen;
- katten vår liker seg best under omnen
- - angorakatt
  - fjøskatt
  - rasekatt
  - skogkatt
rovdyr av katteslekt;
villkatt (1)
noko som liknar eller minner om ein katt (1)
- - apekatt
  - havkatt
  - røyskatt
pisk (1, 1) med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
Døme
- katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
stor talje (1 til å heise opp ankeret med;
jamfør katte (2, 2)

Faste uttrykk

få katten
få avskil;
få sparken
gje katten i
ikkje bry seg om noko eller nokon;
gje blaffen i
hengje bjølla på katten
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
ikkje gjere ein katt fortred
ikkje gjere nokon noko vondt;
vere heilt ufarleg
kattens leik med musa
kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får;
bli lurt
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
nihala katt
pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
sleppe katten ut av sekken
- røpe ei hemmelegheit
- kome med ei sensasjonell opplysing
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
som ikkje vågar å kome inn på noko

Artikkelside

mohikanar

substantiv hankjønn

Opphav

av mohegan i eit språk i algonkinfamilien i Nord-Amerika

Tyding og bruk

person som høyrer til eit urfolk som tidlegare levde i det nordaustlege USA

Faste uttrykk

den siste mohikanaren
den siste representanten for noko

Artikkelside

Side 1 av 4

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

leve 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rasebiologi

Betydning og bruk

Eksempel

ordovicium

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

mørke 1I, mørker

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kosakk

Opphav

Betydning og bruk

loffer

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

så lenge

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

katt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

beskjeden

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

mohikaner

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Nynorskordboka 36 oppslagsord

leve 2II

leva

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

gamlekar

Tyding og bruk

Døme

ha pengar på kistebotnen

Tyding og bruk

Døme

ordovicium

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

mørker, mørke 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

leve 2

mørke 1, mørker

leve 2

mørker, mørke 1

så lenge 1, so lenge 1