Nynorskordboka
kosakk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kosakk | kosakken | kosakkar | kosakkane |
Opphav
gjennom russisk; frå tyrkisk ‘eventyrar’Tyding og bruk
- medlem av opphavleg ikkje-slavisk folkegruppe i det gamle Russland og Polen som seinare levde i militært organiserte samfunn
- før: kavalerist som var kosakk (1)