Bokmålsordboka
kosakk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kosakk | kosakken | kosakker | kosakkene |
Opphav
gjennom russisk; fra tyrkisk ‘eventyrer’Betydning og bruk
- medlem av folkegruppe i det gamle Russland og Polen som levde i militært organiserte samfunn
- før: kavalerist som var kosakk (1)