Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kollidere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. støte sammen
    Eksempel
    • bilene kolliderte i en sving;
    • kollidere med toget
  2. i overført betydning: komme i strid eller konflikt
    Eksempel
    • i denne saken kolliderer flere motstridende interesser
  3. i overført betydning: finne sted samtidig med;
    falle sammen med
    Eksempel
    • stevnet kolliderer med et annet arrangement
Artikkelside

hårsbredd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært liten avstand
Eksempel
  • vi var bare en hårsbredd fra å kollidere
Artikkelside

kollisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å kollidere (1);
    sammenstøt
    Eksempel
    • bli skadet i en kollisjon
  2. strid, konflikt
    Eksempel
    • kollisjon mellom ulike syn
  3. Eksempel
    • kollisjon mellom to arrangementer
Artikkelside

kol-

prefiks

Opphav

fra latin, variant av kon-

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for at noe er eller kommer sammen;
jamfør kon- og ko-;
Artikkelside

skogens konge

Betydning og bruk

elg;
Se: konge
Eksempel
  • faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge
Artikkelside

-ere

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;
Artikkelside

bulke

verb

Opphav

av bulk (1

Betydning og bruk

  1. slå bulker i;
    skade ved kollisjon
    Eksempel
    • hun har bulket morens bil
  2. støte sammen;
    Eksempel
    • de bulket på et gatehjørne
Artikkelside

bakketopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

topp av en bakke
Eksempel
  • kollidere på en bakketopp
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kollidere

kollidera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. støyte i hop
    Døme
    • bilane kolliderte;
    • kollidere med bussen
  2. i overført tyding: kome i strid eller konflikt
    Døme
    • dei ulike politiske kulturane kolliderer
  3. i overført tyding: finne stad samtidig med;
    falle saman med
    Døme
    • årsmøtet kolliderte med ei anna tilskiping
Artikkelside

kol-

prefiks

Opphav

frå latin, variant av kon-

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for at noko er eller kjem saman;
jamfør kon- og ko-;
Artikkelside

kollisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å kollidere (1);
    samanstøyt
    Døme
    • kollisjon med eit tre
  2. strid, konflikt
    Døme
    • kollisjon mellom ulike interesser
  3. Døme
    • kollisjon mellom to møte
Artikkelside

støyte mot

Tyding og bruk

òg i overført tyding: kollidere;
Sjå: støyte
Døme
  • støyte mot kvarandre;
  • støyte mot ein mur av uvilje
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute
Artikkelside

front

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; frå latin ‘panne’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fronten på huset;
    • kollidere front mot front
  2. fremste linje av hæravdeling (i oppstilling eller kamp)
    Døme
    • kjempe på brei front;
    • på vikande front
  3. (personar i ein) samla (motstands)aksjon
    Døme
    • gå til samla front mot noko;
    • danne ein front mot noko
  4. skiljelinje mellom to luftmassar med ulike eigenskapar
  5. område der hærar kjempar mot kvarandre;
    Døme
    • vere ved fronten;
    • kjempe på to frontar
  6. område for verksemd eller liknande;
    Døme
    • på den sosiale fronten

Faste uttrykk

  • ha front mot
    vere retta mot; vere eit åtak på
  • med front mot
    vendt mot
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande
Artikkelside

bulke

bulka

verb

Opphav

av bulk (1

Tyding og bruk

  1. slå bulkar i;
    skade i kollisjon
    Døme
    • bulke bilen
  2. støyte saman;
    Døme
    • dei bulka i eit kryss
Artikkelside