Bokmålsordboka
-ere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å -ere | -erer | -erte | har -ert | -er! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| -ert + substantiv | -ert + substantiv | den/det -erte + substantiv | -erte + substantiv | -erende |
Opphav
jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ereBetydning og bruk
etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;
i ord som eksaminere, kollidere og vurdere