Bokmålsordboka
kollaboratør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kollaboratør | kollaboratøren | kollaboratører | kollaboratørene |
Opphav
jamfør kollaborereBetydning og bruk
person som samarbeider med fienden