Nynorskordboka
bulk 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein bulk | bulken | bulkar | bulkane |
Opphav
samanheng med bolle (1Tyding og bruk
søkk eller kul (oftast laga av slag eller støyt)
Døme
- bilen hadde ein bulk på bakskjermen;
- rette ut bulken