Bokmålsordboka
bulke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bulke | bulker | bulka | har bulka | bulk! |
| bulket | har bulket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bulka + substantiv | bulka + substantiv | den/det bulka + substantiv | bulka + substantiv | bulkende |
| bulket + substantiv | bulket + substantiv | den/det bulkede + substantiv | bulkede + substantiv | |
| den/det bulkete + substantiv | bulkete + substantiv | |||
Opphav
av bulk (1Betydning og bruk
- slå bulker i;skade ved kollisjon
Eksempel
- hun har bulket morens bil
- støte sammen;
Eksempel
- de bulket på et gatehjørne