Nynorskordboka
kollidere
kollidera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kollideraå kollidere | kolliderer | kolliderte | har kollidert | kollider! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kollidert + substantiv | kollidert + substantiv | den/det kolliderte + substantiv | kolliderte + substantiv | kolliderande |
Opphav
frå latinTyding og bruk
- støyte i hop
Døme
- bilane kolliderte;
- kollidere med bussen
- i overført tyding: kome i strid eller konflikt
Døme
- dei ulike politiske kulturane kolliderer
- i overført tyding: finne stad samtidig med;falle saman med
Døme
- årsmøtet kolliderte med ei anna tilskiping