Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

munn på dyr eller menneske;
trut
Eksempel
- hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
- ha kjeften full av mat;
- få seg en på kjeften
munn som taleorgan;
munn (2)
Eksempel
- stoppe kjeften på noen;
- ikke tore åpne kjeften
skjenn, kjefting
Eksempel
- bruke kjeft;
- få kjeft
fremste del på grave- eller griperedskap;
vid åpning;
gap
Eksempel
- den svære kjeften på gravemaskinen;
- kjeften på en tang
egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

ha det i kjeften
være god til å prate, men ikke til å handle
holde kjeft
tie, slutte å snakke;
ikke fortelle
hold kjeft!
ikke en kjeft
ikke noen;
ingen
det var ikke en kjeft å se
passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete

Artikkelside

kjefte

verb

Opphav

norrønt kjapta

Betydning og bruk

bruke kjeft;

skjenne

Eksempel

kjefte og smelle

Artikkelside

bruke kjeft

Betydning og bruk

skjenne;

Se: bruke

Eksempel

hun kan bli sur og bruke kjeft

Artikkelside

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
gjøre bruk av;
anvende, nytte (2, 1);
jamfør brukt
Eksempel
- bruke briller;
- hva brukes det til?
- det kan brukes til litt av hvert;
- bruk hodet!
- bruke tiden sin godt;
- bruke makt;
- bruker du sukker i teen?
- det eksempelet kan jeg ikke bruke;
- hvilket nummer bruker du i sko?
- hun brukte lang tid på leksene;
- det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
- han bruker alt han tjener;
- bilen bruker mye bensin
ha for vane;
pleie
Eksempel
- hun bruker å komme innom;
- vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;
munnhule, gap (2, 1), kjeft (1)
Eksempel
- ha liten munn;
- sove med åpen munn;
- snakke med mat i munnen;
- få et stramt drag om munnen
munn (1) som taleorgan
Eksempel
- hold munn!
- være grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakket i munnen på hverandre;
- det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
- munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
- ha mange munner å mette
munnfull
åpning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe

Artikkelside

helvete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Betydning og bruk

sted der de fortapte blir pint og straffet hos djevelen etter døden
Eksempel
- pines i helvete;
- himmel og helvete;
- be noen dra til helvete;
- jeg skal gjøre helvete hett for deg!
- det gikk lukt til helvete;
- hun er svigermoren fra helvete
brukt som bannord
Eksempel
- hva i helvete er det du gjør?
- noe så inn i helvete kjedelig!
- helvete heller!
i overført betydning: fælt, uhyggelig sted
Eksempel
- arbeidet i gruvene var et helvete;
- skyttergravenes helvete

Faste uttrykk

faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
fy til helvete
brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
fy til helvte som det stinker!
helvetes forgård
forferdelig sted eller sinnstilstand
være i helvetes forgård;
fengselet var helvetes forgård
når helvete fryser til is
aldri eller med svært liten sannsynlighet
jeg gir meg først når helvete fryser til is

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 6);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

ikke en kjeft

Betydning og bruk

ikke noen;

ingen;

Se: kjeft

Eksempel

det var ikke en kjeft å se

Artikkelside

holde kjeft

Betydning og bruk

tie, slutte å snakke;

ikke fortelle;

Se: kjeft

Eksempel

hold kjeft!

Artikkelside

passe kjeften

Betydning og bruk

være forsiktig med hva en sier;

Se: kjeft, passe

Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Tyding og bruk

munn på dyr eller menneske;
trut
Døme
- hunden hadde frode om kjeften;
- ha kjeften full av mat;
- få seg ein på kjeften
munn som talereiskap;
munn (2)
Døme
- stoppe kjeften på nokon;
- alle som opnar kjeften, har eit ansvar
skjenn, kjefting
Døme
- bruke kjeft;
- få kjeft
fremste del på grave- eller gripereiskap;
vid opning;
gap
Døme
- kjeften på tonga;
- ein gravemaskin med stor kjeft
egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

ha det i kjeften
vere god til å prate, men ikkje til å handle
halde kjeft
teie, slutte å snakke;
ikkje fortelje
hald kjeft!
ikkje ein kjeft
ikkje nokon;
ingen
det var ikkje ein kjeft å sjå
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete

Artikkelside

kjefte

kjefta

verb

Opphav

norrønt kjapta

Tyding og bruk

bruke kjeft;

skjenne

Døme

det er vel ikkje noko å kjefte for

Artikkelside

bruke kjeft

Tyding og bruk

skjenne;

Sjå: bruke

Døme

eg ringde og brukte kjeft

Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
gjere bruk av;
nytte (2, 1);
jamfør brukt og brukande
Døme
- bruke både hamar og sag;
- bruk beina!
- bruke makt;
- han bruker slips;
- ho har brukt tida godt;
- kva for nummer bruker du i sko?
- datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
- bruke pengar;
- bruke mykje papir
ha for vane;
pla
Døme
- dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg;
drive (3, 3), dyrke (2, 1)
Døme
- bruke fleire gardar;
- han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann

Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

leppene og opninga mellom dei;
munnhole, gap (2, kjeft (1)
Døme
- ha liten munn;
- sove med open munn;
- sleikje seg om munnen;
- snakke med mat i munnen
munn (1) som talereiskap
Døme
- hald munn!
- lese på munnen;
- vere grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakka i munnen på kvarandre;
- det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
- munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
- ha mange munnar å mette
munnfull
opning, munning;
jamfør mormunn

Faste uttrykk

bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko

Artikkelside

halde

halda

verb

Opphav

norrønt halda

Tyding og bruk

ha tak i eller grep rundt
Døme
- halde eit barn;
- halde noko i handa;
- ho held i blyanten;
- fuglen heldt noko i nebbet;
- halde seg fast i rekkverket
få noko eller nokon til å bli på ein viss stad;
ha fysisk makt over;
hindre i å utfalde seg fritt
Døme
- halde hesten;
- halde nokon i fengsel;
- han heldt dei på avstand;
- det var ikkje mogleg å halde han heime;
- eg held meg frå å kommentere saka;
- halde seg i skinnet;
- halde pusten;
- ho heldt gråten tilbake;
- vi må prøve å halde smitten nede;
- hald kjeft!
la kome i ei viss stilling;
ha i ei viss stilling;
lyfte
Døme
- halde fram handa;
- halde arket opp mot lyset;
- halde hendene på ryggen;
- halde hendene for auga;
- halde seg oppe
vere på ein bestemd stad;
ikkje vike av frå eller kome ut av;
røre seg eller styre i ei viss lei
Døme
- halde til utanfor sentrum;
- halde seg heime;
- halde kursen;
- halde leia;
- halde farten;
- halde takta;
- halde noko i gang;
- halde seg på vegen;
- halde fram som ein stemner;
- ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar;
- eg held meg helst i bakgrunnen;
- dei heldt følgje med meg nesten til mål
syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling;
framleis ha, ikkje miste;
vare ved uendra;
forsvare, hevde (1
Døme
- halde stillinga;
- halde stand;
- halde ei festning;
- halde varmen;
- halde fargen etter mange vask;
- halde seg i form;
- prisane held seg;
- mjølka heldt seg lenge;
- dei prøvde å halde liv i han;
- dei heldt stemninga oppe
rette seg etter;
stå ved;
oppfylle
Døme
- halde ord;
- halde lova;
- halde ein lovnad
ha eller nå opp i
Døme
- vatnet held over 20 °C;
- vinen heldt ca. 10 % alkohol;
- halde mål
tole utan å gå sund eller gje etter;
stå imot trykk og påkjenning
Døme
- varene var tunge, men posen heldt;
- skruen held ikkje;
- sjekk om isen held;
- overslaget heldt ikkje
ha i teneste eller til rådvelde;
eige (2, 1)
Døme
- halde vaskehjelp;
- halde høns
abonnere på
Døme
- halde ei avis
drive på med;
utføre (2
Døme
- halde kurs i teikning og måling;
- halde styr på papira;
- halde kontroll på elevane;
- halde orden;
- halde fred;
- halde fest;
- dei heldt messe kvar søndag;
- koret skal snart halde konsert;
- kan du halde vakt i natt?
- skal du halde tale i bryllaupet?
- slutt med å halde slikt leven!
rekne for;
sjå på som
Døme
- halde seg for god til noko;
- halde noko for eit mirakel;
- halde noko for sant;
- eg held han for å vere svært påliteleg

Faste uttrykk

halde att
- hindre ei rørsle framover;
  bremse ei utvikling
  regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
- ikkje sleppe frå seg
  forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
  visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
halde av
- vere glad i;
  verdsetje høgt
  eg held av han
- reservere
  kan du halde av ein plass til meg?
halde fast ved
vere tru mot
halde fram
- gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
- hevde (1, 2)
  han heldt fram at han hadde vunne saka
halde frå kvarandre
skilje frå kvarandre;
ikkje blande
det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
halde hardt
vere vanskeleg;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
halde inne med
stanse talestraumen;
teie
ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
halde med
vere tilhengjar av;
vere einig med
halde med Viking
halde nokon med noko
forsyne;
forsyte
halde ungane med sko og klede;
dei heldt seg med mat sjølve;
eg kan gjerne halde deg med selskap
halde opp
slutte
han heldt opp å slå
halde på med
vere oppteken med;
vere i gang med
ho heldt på med mobilen heile dagen;
eg held på med å lage middag;
kva held du på med?
halde på
- ikkje gje seg;
  halde fram med
  dei får no berre halde på
- vere i ferd med
  ein pasient heldt på å døy
- ikkje vilje gje slepp på;
  ta vare på
  dei held på dialekta si;
  han heldt på jobben sin så lenge han kunne
- satse (1)
  halde på feil hest
halde saman
støtte og hjelpe kvarandre;
vise samhald
halde seg godt
sjå ung ut
halde seg inne med
syte for å vere god ven med
det er best å halde seg inne med sjefen
halde seg til
ty til;
lite på;
ikkje vike frå
dei held seg til kvarandre;
ho heldt seg til Arbeidarpartiet;
halde seg til fakta i saka
halde unna for
halde på avstand;
stå imot
han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
halde ut
tole eller orke;
ikkje gje tapt
sorga er nesten ikkje til å halde ut

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre ( og best (

Tyding og bruk

av høg kvalitet;
bra, fin, framifrå;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
- eit godt hus;
- gode vegar;
- lese gode bøker;
- ynskje seg godt vêr;
- ha god helse;
- få ein god idé;
- ha godt samvit;
- med godt humør;
- gjere ein god handel;
- det var eit godt hopp;
- ein god prestasjon;
- det er gode tider for bransjen;
- i gode, gamle dagar;
- kva er det godt for?
- den er god!
- brukt som adverb
  gjere så godt ein kan;
  kome godt overeins;
  det er godt gjort å …;
  syngje godt;
  snakke godt for seg;
  kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
- ein god pianist;
- ein god lærar;
- vere god i fransk;
- ho var god på skeiser;
- han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Døme
- eg er ikkje god i magen;
- bli god att i foten
som gjev velvære;
som ein nyt;
velsmakande, velluktande;
behageleg
Døme
- ete god mat;
- drikke god vin;
- sitje i ein god stol;
- det er godt og varmt inne
- brukt som adverb
  det luktar godt;
  sitje godt;
  ha det godt;
  dei levde godt;
  det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg;
rikeleg;
dryg (4)
Døme
- ha god plass;
- ha god tid;
- ha god råd;
- ein god slump pengar;
- det var godt om plass på stranda;
- få god hjelp av nokon;
- ei god mil opp i dalen
brukt som adverb: i høg grad
Døme
- bli godt sliten
enkel, lett (2), grei (3)
Døme
- det er ikkje så godt å vite;
- han er ikkje god å tukte
fullgild, fullverdig, velgrunna
Døme
- vere i sin gode rett;
- ha gode grunnar for noko;
- ha god von
gjæv (2, respektabel (1)
Døme
- godt folk;
- alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar;
som vil eller gjer det rette;
rettferdig, edel;
snill, venleg, velgjerande
Døme
- eit godt menneske;
- Gud er god;
- vere snill og god;
- vere god mot nokon;
- gode gjerningar
- brukt som adverb
  tru godt om nokon
- brukt som substantiv
  gjere det gode;
  ta nokon med det gode;
  striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
Døme
- det går godt an;
- det kan godt hende;
- det veit du godt;
- du kan godt få bli med;
- ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing eller ynske;
jamfør god dag, god kveld, god morgon og god natt
Døme
- god jul!
- god sommar!

Faste uttrykk

ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  ho vil ha godt av å kome seg litt bort
- vere til pass for
  dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
- brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
  ver så god og et;
  eg har ei gåve til deg. Ver så god
- brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
  vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

ikkje ein kjeft

Tyding og bruk

ikkje nokon;

ingen;

Sjå: kjeft

Døme

det var ikkje ein kjeft å sjå

Artikkelside

halde kjeft

Tyding og bruk

teie, slutte å snakke;

ikkje fortelje;

Sjå: kjeft

Døme

hald kjeft!

Artikkelside

kjafse

kjafsa

verb

Opphav

av kjeft; jamfør jafse

Tyding og bruk

tyggje hardt

Artikkelside

Side 1 av 4

Resultat per side: