Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
100 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

framme, fremme 1

adverb

Opphav

norrønt frammi

Betydning og bruk

  1. i eller på fremste delen, på framsiden, foran
    Eksempel
    • sitte framme i bilen;
    • både framme og bak;
    • framme på magen
  2. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • framme på gården;
    • framme på neset
  3. om tid: senere
    Eksempel
    • lenger framme i tiden
  4. på et visst utviklingstrinn
    Eksempel
    • være langt framme
  5. ved målet
    Eksempel
    • vi er snart framme
  6. Eksempel
    • saksa ligger framme
  7. Eksempel
    • det som er framme i tiden
Artikkelside

brink

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som brekke (1; beslektet med bratt

Betydning og bruk

bratt bakke;
bakkekam
Eksempel
  • skytterne lå i stilling framme på brinken
Artikkelside

plikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘lite akter- eller fordekk’

Betydning og bruk

  2. rom framme eller bak i en båt
Artikkelside

beregning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en forsiktig, løselig beregning;
    • ta feil i sine beregninger
  2. Eksempel
    • etter mine beregninger skal vi være framme om tre timer
  3. Eksempel
    • gjøre noe med kald beregning;
    • det var gjort med beregning

Faste uttrykk

  • ta med i beregningen
    regne med, huske
Artikkelside

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

historisk presens

Betydning og bruk

presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’;
Artikkelside

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger høyere enn et annet;
    motsatt nede (1)
    Eksempel
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • der oppe sitter de;
    • snøen rakk til midt oppe på leggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
    Eksempel
    • høyt oppe på rangstigen;
    • være langt oppe i tenårene
  3. stående
    Eksempel
    • han falt, men var straks oppe igjen
  4. stått opp fra senga;
    ikke i seng
    Eksempel
    • være tidlig oppe om morgenen;
    • sitte oppe hele natta
  5. inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
    Eksempel
    • oppe i et fat
  6. Eksempel
    • døra stod oppe
  7. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • oppe ved scenen
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Eksempel
    • oppe i dalen;
    • bo oppe i Finnmark
  9. til diskusjon eller behandling
    Eksempel
    • saken har ikke vært oppe ennå
  10. involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
    Eksempel
    • være oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i julebaksten;
    • de er oppe i en akutt krise
  11. på normalt (godt) nivå;
    ved like
    Eksempel
    • holde folketallet oppe;
    • holde produksjonen oppe;
    • de holdt motet oppe
  12. i funksjon
    Eksempel
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
Artikkelside

kor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom middelalderlatin; fra gresk khoros ‘dans med korsang’

Betydning og bruk

  1. gruppe som synger en- eller flerstemmig
    Eksempel
    • et blandet kor;
    • en komposisjon for kor og orkester
  2. bakgrunnssangere for en vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spill
    Eksempel
    • kjøre kor
  4. flokk som sier noe samtidig
    Eksempel
    • si noe i kor
  5. musikkstykke for kor (1);
    Eksempel
    • alle sang med på koret
  6. del av kirke der alteret står (og der kirkekoret ofte har sin plass)
    Eksempel
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personer som opptrådte med sang og dans;
    personer som ledsaget handlingen i et drama med sang og dans
Artikkelside

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!
Artikkelside

demping, dempning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dempe eller bli dempet;
gradvis minsking eller svekkelse
Eksempel
  • demping av støy;
  • en terrengsykkel med demping framme
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

framme

adverb

Opphav

norrønt frammi

Tyding og bruk

  1. i eller på fremste delen av noko;
    på framsida, framan(til), frampå (1), frami (2)
    Døme
    • båten er brei framme;
    • både framme og bak;
    • framme på brystet;
    • framme i bilen
  2. på ein stad i retning framover
    Døme
    • framme på vegen;
    • framme på scena;
    • framme på garden;
    • lenger framme i boka
  3. om tid: seinare
    Døme
    • lenger framme i tida
  4. på eit visst utviklingssteg
    Døme
    • han er langt framme
  5. ved reisemålet
    Døme
    • vi er snart framme
  6. til stades, synleg, nærverande
    Døme
    • saksa ligg framme;
    • ho er allstad framme;
    • halde seg framme
  7. til drøfting, oppe, føre, aktuell (2)
    Døme
    • saka er framme;
    • det som er framme i tida
Artikkelside

plikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘lite akter- eller framdekk’

Tyding og bruk

  1. tilje (1) i robåt
  2. rom framme eller bak i ein båt
Artikkelside

plitt

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som plikt (2

Tyding og bruk

  1. lite, lukka rom framme eller bak i båt
  2. (trekanta) tilje (1) i fram- eller bakrommet i båt
Artikkelside

berekning

substantiv hokjønn

Uttale

berekˊning

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lausleg berekning;
    • tekniske berekningar
  2. Døme
    • etter mine berekningar skulle vi snart vere framme

Faste uttrykk

  • ta med i berekninga
    rekne med, hugse
Artikkelside

historisk presens

Tyding og bruk

presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’;
Artikkelside

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

framanfor, framafor

preposisjon

Tyding og bruk

på eller ved framsida av;
framanføre, lenger framme i høve til;
Døme
  • framanfor senga;
  • halde handa framanfor seg;
  • gå framanfor ein;
  • vere framanfor si tid
  • brukt som adverb
    • som nemnt framanfor
Artikkelside

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
Artikkelside

kufangar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk cow catcher

Tyding og bruk

plog eller grind framme på lokomotiv
Artikkelside

kor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk khoros ‘kordans’

Tyding og bruk

  1. gruppe som syng ein- eller fleirstemmig;
    Døme
    • syngje i kor;
    • eg er med i eit blanda kor
  2. gruppe av bakgrunnssongarar for ein vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spel
    Døme
    • køyre kor
  4. flokk som seier noko samstundes
    Døme
    • skrike i kor;
    • dei protesterte i kor
  5. musikkstykke for kor (1, 1);
    Døme
    • alle song med på koret
  6. del av kyrkja der altaret står (og der kyrkjekoret ofte held til)
    Døme
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personar som laga framsyningar med song og dans;
    personar som medopplevde og kommenterte handlinga i eit drama med songen og dansen sin
Artikkelside
Side 1 av 7